Leger mister sugerørene

Leger bidrar selv til inntrykket av at yrkesgruppen er utstyrt både med stetoskop og sugerør. Nå skal det bli slutt på dobbeltroller, og det kan bli vanskeligere å komme til med sugerøret, skriver redaktør Magne Lerø.

Legene må nå bestemme seg. Hvis de vil jobbe på et av de offentlige sykehusene, får de ikke anledning til å jobbe på private klinikker på si. Helseforetakene vil «eie» sine leger helt og fullt. Kirurgen Espen Lund sier til NRK at han etter 20 år som ansatte i det offentlige helsevesenet, kommer til å slutte. Han vil heller jobbe hos Mjøskirurgene, hvor han er deleier.

Det er 540 ansatte i de offentlige helseforetakene som også arbeider i det private helsevesenet. De fleste av dem er leger. Hvor mange av dem som vil velge som Lund, er ikke godt å si. Hvis mange gjør som Lund, kan det bli større aktivitet ved private klinikker, stikk i strid med den politikken de rød–grønne skal føre ifølge SV.

Det har vært nok av eksempler på at leger har «tatt med seg» pasienter over til privat praksis. Det kan oppstå lojalitetskonflikter når en ansatt må fordele sin arbeidstid og oppmerksomhet mellom to arbeidsgivere. Særlig gjelder dette når den andre arbeidsgiveren blir oppfattet som en konkurrent. I realiteten er de private klinikker både konkurrenter og et supplement til de offentlige sykehusene.

Ingen arbeidsgivere godtar at ansatte jobber hos konkurrenter på fritida. Men i det offentlige helsevesenet har legene hatt en såpass sterk posisjon at de har kunnet innrette seg slik det har passet dem selv best. De siste årene har ellers vært preget av at alle ressurser har vært satt inn for å få ned ventelistene. Det har man klart. Nå er tiden inne for å rydde opp. Statssekretær i Helsedepartementet, Rigmor Åsrud, sier til NRK at opprydningen skal være unnagjort i løpet av neste år.

Den rød–grønne regjeringen har signalisert at de ikke ønsker en privatisering av helsesktoren, men Sylvia Brustad er en pragmatisk minister som neppe vil drive den typen markeringspolitikk mot de private aktørene som SV ønsker. Det er ikke slik at samfunnet kan styre legene til å fordele seg jevnt ut over alle landet sykehus. Leger vil etablere klinikker som vil betjene et marked, og som kan utføre tjenester som det offentlige betaler for. Kan de utføre en operasjon til en konkurransedyktig pris, vil de få oppdrag fra det offentlige.

Den opprydningen som nå skjer, er nødvendig. Ryddige forhold er både arbeidsgivere og arbeidstakere tjent med. Så får legene som vil leve av markedet, gjøre det. Det kan gi muligheter for større gevinst, hvis man er dyktig. Men det er langt større usikkerhet knyttet til å leve av markedet enn å være ansatt i det offentlige. Helseforetakene er blitt betydelig tøffere med å presse prisen på tjenester fra de private aktørene. Det aner oss at det vil være en god del leger som ikke vil ta sjansen på å si opp en god stilling i det offentlige for å satse på «markedet alene».

Og legene har det da ikke ille i det offentlige helsevesenet. Lederen for avdelingen som har ansvar for legeerklæringer ved Folkehelseinstituttet, Jørg Mørland, hadde i fjor en fastlønn på 900 000 kroner. I tillegg fikk han en million i overtid og kompensasjon knytte til en særavtale, skriver VG i dag. Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen kaller det «en stygg sak». Mørland og flere andre leger ved instituttet har tjent flere hundre tusen kroner ekstra på å skrive ut legeattester utenfor normal arbeidstid.

Direktør Geir Stene-Larsen sier at Mørland har jobbet ekstremt mye og har strøket noe av overtiden. Men særavtalen er sagt opp fra 1. mai 2006.

Leger har bidratt til at det er skapt et inntrykk av at yrkesgruppen er utstyrt både med stetoskop og sugerør. Det ligger an til at det kan bli vanskeligere å komme til med sugerøret framover.