Admiral i reiseregningsraid

Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik står til stryk når det gjelder dømmekraft. Om han er en lovbryter, er det for tidlig å si noe om. Men det er like ille at ledelsen i Forsvaret har vært i ørska når Karlsvik har kommet med sine reiseregninger, skriver redaktør Magne Lerø.

Både Aftenposten og Dagbladet offentliggjør i dag eksempler på hva kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik har ført opp på reiseregningene sine. Her finner vi eget golfutstyr for til sammen 11 000 kroner, blomsterbuketter til 1700 kroner, inngangsbilletter for femten personer til dyrepark, mange og fine middager – bare for å nevne noe.

I tillegg skal han ha tjent penger på å leie ut hytten sin til Forsvaret, fått dekket deler av konas 40-årsdag, ha feriert i Karibia på Forsvarets regning, strødd om seg med gaver til personer han var opptatt av å ha et godt forhold til og fått utbetalt overtid han ikke hadde rett på.

Forsvaret ser nå nærmere på Karlsviks reiseregninger siden 2001. Det er på tide. Det vanlige er at reiseregninger skal godkjennes av en overordnet før de utbetales. Det går vi ut fra også gjelder for admiral Karlsvik. Det betyr at overordnede har gått god for de reiseregningene han har sendt inn. Karlsvik kan da hevde at han har vært i god tro. Her er det full åpenhet. Han har ikke forsøkt å skjule noe som helst. Hvis en underordnet fører opp kostnader på en reiseregning som er i strid med reglene, plikter både regnskapsfører og ens overordnede å sette foten ned. Hvorfor har ikke det skjedd i dette tilfellet?

Det har også vært hevdet at Karlsvik har trikset til seg overtid han ikke har hatt rett på. Også her bør det stilles spørsmål om hva de overordnede har godkjent. Hvis Karlsvik har skrevet overtid uten å ha jobbet overtid, er dette Karlsviks ansvar alene. Det er jevngodt med underslag. Hvis han har ført opp overtid fordi han har tolket regleverket slik at han har rett til det, er det hans overordnede som har ansvaret.

Etter alt det som er virvlet opp omkring Karlsviks pengebruk, undrer det oss at ikke noen i Forsvaret har gitt ham beskjed om å skjerpe seg tidligere. Om en offiser utnytter systemet og karrer til seg godtgjørelse han ikke har rett til, er det alvorlig. Men det er enda verre om det i forsvaret er en kultur som gjør at ingen våger å overprøve admiralers disposisjoner.

Da Victor Norman var statsråd, ble hans pengebruk brettet ut i full offentlighet. Her var det mye spising på fine restauranter, men ulovlig var det ikke. Det ble en stor offentlig diskusjon om han hadde gått ut over statens regler for representasjon.

For noen uker siden skrev Se og Hør om Eva Joly som hadde betalt nærmere 2000 kroner i tips etter en middag, at hun hadde skyhøye taxiregninger og reiste på første klasse med fly. Hun måtte finne seg i å bli beskrevet som en som lever råflott på statens regning. Men ulovlig er det ikke. Det er Jolys sjefer som må ta ansvar for å sette rammer for hennes pengebruk.

Det kan være at Karlsvik i det stor og hele ikke har gjort noe mer galt enn å leve råflott på statens regning. Det er det også andre som har gjort. Han har ofte tatt spanderbuksene på og likt å være en admiral som både kan invitere kadetter på moro i Dyreparken i Kristiansand, strø om seg med blomster til 1700 kroner eller spandere sportsutstyr på forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Mediene er i ferd med å gjøre Karlsvik til skurk. Men vi vet ennå ikke om han har brutt norsk lov. Uansett er det hårreisende dumt å kreve at staten skal dekke golfsko til 1500 kroner. Like kritikkverdig er det at han faktisk får det utbetalt. Karlsvik står til stryk når det gjelder dømmekraft. Han kan umulig være den eneste i Forsvaret som mangler sunt og nøkternt folkevett.