Statlig monopolmakt

Det forbrukerne minst av alt er tjent med er statlige aksjeselskaper som gir mulighet til å utnytte sin monopolmakt i markedet. Postens prispolitikk mot de små og svake – mens politikerne står tafatte på sidelinjen – er intet vakkert syn, skriver redaktør Magne Lerø.

Fornyelsesminister Heidi Grande Røys setter Konkurransetilsynets vedtak om at Statkraft må selge Trondheim energiverk for å beholde konkurransen i Midt-Norge til side. De rød–grønne ønsker ikke private sterkere inn på eiersiden i energisektoren. De vil ha et stort og sterkt Statkraft.

Samferdselsminister Liv Signe Navasete utsetter å innføre fri konkurranse på brev under 100 gram. Hun frykter også at private aktører skal skape problemer. Posten ønsker ikke utsettelse. De er klar for konkurranse over hele linja.

Politikerne er i ferd med å velge mellomløsninger som skaper uklarhet i forhold til det de vil oppnå. Vi ser stadig klarere at en virksomhet som organiseres som et aksjeselskap, opptrer som alle andre kommersielle aktører i det markedet de er i. Når konkurransen på kraft blir mindre i Midt-Norge, fører det til at forbrukerne får dyrere strøm. Politikerne kan ikke styre Statkraft med pålegg om ikke å ta ut den prisen markedet tåler.

Et stort og sterkt Statkraft er en god idé. Men det er ikke en god idé at de skal ha nærmest monopol her hjemme, når politikerne først har sluppet kontrollen med dem. Statkraft bør få mulighet til å vokse internasjonalt, slik som Telenor. Vi må heller ikke være allergiske mot at utenlandske selskaper etablerer seg i Norge. Det er positivt for konkurransen. Det er i forbrukernes interesser. Men gjennom sitt eierskap i for eksempel Statkraft, må staten sørge for at Statkraft er en dominerende aktør her i landet.

Posten eies av staten helt og fullt. I markedet gjør de imidlertid som de vil. Politikerne står maktesløse. Det har vi sett når det gjelder den kraftige portoøkningen for aviser og blader.

– Vi etterlyser større vilje fra politikerne til å styre Postens prisvurderinger. I realiteten utnytter Posten sitt monopol til å tjene mer penger og til å skvise en av sine største kunder, sier direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen til Propaganda. I et brev til Post- og teletilsynet ber Fagpressen om en vurdering av hvordan Posten skal og bør forholde seg til den konsesjon som er gitt i forbindelse med bladportosystemet.

– Det er mer enn betenkelig at Posten, som totalt dominerende aktør på dramatisk vis, kan øke sine priser uten at noen griper inn. Å konkurranseutsette statlig virksomhet forutsetter at det finnes konkurrenter på banen. I dag er det ingen konkurrent på landsbasis til den distribusjonen Posten kan yte. Da er det direkte umoralsk å utnytte sitt fortrinn i markedet på denne måten, sier Hansen.

Etter å ha tenkt seg om, har Liv Signe Navarsete konkludert med at hun ikke kan foreta seg noe. Hun må bare sitte og se på at posten forsøker å melke markedet så godt det lar seg gjøre. Siste ord er ikke sagt i denne saken. Det kan være at Post- og teletilsynet eller Konkurransetilsynet har merknader til det Posten foretar seg.

Posten kommer til å miste mange kunder som følge av at de skrur opp portoprisen. En del blader makter ikke kostnadsstigningen og vil gå inn. Noen vil øke prisen, som igjen vil føre til at flere sier opp. Noen vil komme ut sjeldnere. Andre vil satse på å få levert avisen eller bladet med avisbudene.

Det eneste politikerne kan gjøre, er å øke støtten til de aviser og blader som rammes hardest. Hvis ikke det skjer, blir kulturminister Trond Giske om fire år møtte med at det aldri har blitt lagt ned så mange aviser, blader og kulturtidskifter som i den tiden han har vært minister.