Dagblad-Heyerdahl vil sluke Orkla

Jens P. Heyerdahl d.y. er en mester i å bygge allianser og legge føringer for hva som skal skje. Å slå sammen Dagbladet og Orkla Media vil være en god løsning, så langt det rekker, skriver redaktør Magne Lerø.

Hadde Jens P. Heyerdahl d.y. fortatt vært konsernsjef i Orkla, ville neppe Orkla Media vært lagt ut for salg. Heyerdahl ivret for langsiktighet og mente et tredelt Orkla – industri, media og finans – var en god konstruksjon for å beholde den sterke posisjonen de har opparbeidet seg i landets verdiskapning. Heyerdahl og alle hans menn er ute av Orkla. Nå er Stein Erik Hagen Orklas sterke mann. Men det er neppe Hagen som har forlangt at noe skal skje med Orkla Media. Orkla begrunner sitt frieri til markedet med at de ønsker å bli sterkere innen nye medier. Orkla Media er i hovedsak en papiravisbedrift med betydelig virksomhet i Norge, Danmark og sentral- og Øst-Europa.

Ifølge Finansavisen jobber Jens P. Heyerdahl, som kontrollerer rundet 42 prosent og er styreformann i Dagbladet, for å finansiere et kjøp av Orkla Media. Det kan komme til å koste 8–9 milliarder. Det blir i tilfelle lillebror som kjøper storebror. Orkla Media omsetter for 8,2 milliarder kroner og oppnådde siste år et resultat på 386 millioner. Dagbladet omsetter for 1,1 milliarder og resultatet var på 86 millioner. Dagbladet er imidlertid et bunnsolid selskap. Eksperter Finansavisen har snakket med, tviler ikke på at Dagbladet har økonomiske muskler til å finansiere et kjøp. Det ligger også synergieffekter i å slå sammen de to selskapene.

Stein Erik Hagen og Jens P. Heyerdahl har vært motpoler i striden rundt Orkla. De har hatt mange harde utfall mot hverandre i mediene. Dette står nok ikke i veien for at Orkla kan selge til Dagbladet, om de tilbyr det Orkla vil ha.

Det virker ikke som om det er enkelt å finne en fusjonspartner for Orkla Media. Flere nordiske og internasjonale medieselskaper er nok mer interessert i å kjøpe hele Orkla Media enn å gå inn på et delt eierskap med Orkla.

Dagbladet kan komme til å måtte konkurrere med de svenske medieselskapene Bonnier og Stampen, finske SanomaWSOY eller tyske Bertelsmann og Axel Springer om å få kloa i Orkla Media. A-pressen og Schibsted er avskåret fra å by på Orkla Media, fordi eierskapsloven ikke tillater at de øker sin eierandel i det norske mediemarkedet.

Noen finansanalytikere har antydet at det ikke kommer til å skje noen endringer. Det er lite sannsynlig. Orkla Media er satt i spill. Eierne er sannsynligvis klar for et salg hvis det ikke dukker opp interessante fusjonspartnere.

Et Orkla Media heleid av for eksempel Bertelsmann er en lite lystelig tanke både for ansatte i selskapet og i deler av vårt politiske miljø. «Slik kan det gå når man har en for streng eierskapslovgivning», vil kulturminister Trond Giske få høre da. «Da er det godt de bare eier en tredjedel av norske medier», kan Giske svare. Hans poeng er at myndighetene ikke kan styre hvem som skal eie selskaper. Politikerne kan kun sikre at vi har et bredt eierskap. Han har utvilsomt et poeng.

Det ville være en god løsning om Orkla og Dagbladet slår seg sammen. Det ville ikke svare på det Orkla medier mener er hovedutfordring: å få en sterkere posisjon innen nye medier, men Orkla Media/Dagbladet kan få en bedre posisjon for å bygge seg opp innen nye medier. Med Dagbladet vil Orkla Media i alle fall få en nasjonal avis som man eier helt og fullt, og ikke bare ha en rekke lønnsomme region- og lokalaviser rundt om som man eier sammen med andre.

Dagbladet har også så smått begynte å bygge seg opp innen bokforleggeri. Her kan det også komme til å skje mye de nærmeste årene. Bonnier er inne i Cappelen, Egmont styrer Damm og Schibsted har også en god fot innenfor bokforlagsbransjen. Aschehoug er fortsatt privateid, og her satses det utelukkende på bøker. Gyldendal er børsnotert. Trygve Hegnar eier nesten en tredjedel, men det er Erik Must som styrer.

Det er lite sannsynlig at alle de norske stor-forlagene vil overleve den tøffe konkurransesituasjonen som preger bransjen. Det vil skje forandringer på eiersiden.

Jens P. Heyerdahl d.y. har vist at han er opptatt av de lange linjer. Han har ikke den samme makten som han hadde i Orkla og disponerer færre milliarder enn de andre storaktørene i medie-bransjen. Heyerdahl er imidlertid en mester i å bygge allianser og legge føringer for hva som skal skje.

Nå har Heyerdahl mer enn nok med å få fatt i Orkla. Når det er gjort, kan han det være han vil ta en prat med forlagsdirektør William Nygaard i Aschehoug. Da kan han ta med sønnen, Mads Nygaard, som i høst begynte som direktør for bøker og nye medier i Dagbladet.