Valla ypper til pensjonsstrid

Gerd-Liv Valla inntar bulldog-posisjonen for en omkamp om pensjonsreformen. For reformpolitikeren Jens Stoltenberg er dette en viktig sak. Han vil nok markere at han ikke er i lommen på LO. Derfor kan Valla gå mot et tap, skriver redaktør Magne Lerø.

LO-leder Gerd-Liv Valla krever at avtalefestet pensjon (Afp) skal bestå som i dag. Hun vil heller ikke godta noen kutt i statens bidrag til ordningen, og motsetter seg at det innføres en levealderjustering som svekker Afp. Dermed legger hun seg på kollisjonskurs både med stortingsflertallet og regjeringen. Det blir ikke mye igjen av pensjonsreformen dersom Gerd-Liv Valla vinner fram med sitt krav.

Arbeiderpartiets pensjonspolitiske talsmann, Sverre Myrli, vil ikke legge seg ut med Valla nå. Han nøyer seg med å si til Dagens Næringsliv at han ikke tror Afp vil bestå når han en gang blir pensjonist. Han er 34 år. Myrli må tydeligvis være utstyrt med en usedvanlig stor porsjon politisk tålmodighet.

I pensjonsforliket mellom Ap, Høyre, KrF, Senterpartiet og Venstre slås det fast at det skal være en tidligpensjonsordning bygd på Afp, men at det skal forhandles om hvordan statens bidrag til denne ordningen skal videreføres.

I dag er det bare en tredjedel av arbeidstakerne som er omfattes av Afp. Det bærende prinsipp i den nye pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe framfor å pensjonere seg. Afp går ut på det motsatte. Vi skal kunne gå av med pensjon ved 62 år, uten å tape på det. Det er mer lønnsomt på velge Afp framfor å gå ned i stilling. Da Afp ble innført, var hensikten å gi sliterne i arbeidslivet er verdig avgang. Meningen var ikke i praksis å sette ned pensjonsalderen til 62 år for alle som ønsker det.

Tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) hevder overfor Dagens Næringsliv at pensjonsreformen i praksis legges i grus dersom Gerd-Liv Valla vinner fram med sitt syn.

Aps Sverre Myrli har valgt en «puddel-strategi» i møte med Gerd-Liv Vallas «bulldog-posisjonering». Det er da heller ikke Myrlis oppgave å gå i front med Valla i denne saken. Dette er det Jens Stoltenberg som må ordne opp i. Han måtte gå mange kilometer på tur med Gerd-Liv Valla rundt Sognsvann, før han fikk LO med på at det måtte gjøres noen endringer i pensjonsordningen. LO var halvhjertet med. SV og Frp sluttet seg ikke til pensjonsforliket.

På kammerset ble Ap og SV enige om at man ikke skulle kjøre fram pensjonssaken i valgkampen. SV svarte i forsiktige og diplomatiske vendinger når spørsmålet ble brakt opp.

Det løpet Gerd-Liv Valla legger opp til, ligger tett opptil omkamp. Valla regner nok med SV på laget, dersom pensjonssaken kjøres tungt fram i vår. Det vi nå er vitne til er forpostfektninger.

Gerd-Liv Valla kan være ganske sikker på at hun ikke har reformfløyen i Ap på sin side i kravet om å beholde Afp som den er. Denne saken kan bli en styrkeprøve på om den radikale fløyen i Ap sammen med SV står sterkere enn reformfløyen i Ap med støtte fra Sp.

Det er en viktig sak. Hvis det ender opp med at hele pensjonsreformen i praksis renner ut i sanden, forteller det at Stortinget ikke er i stand til å stramme inn i brede velferdsordninger. Da kan nok også Arbeids- og sosialminister Bjarne Haakon Hansen glemme sine planer om å stramme inn på noen områder for bedre å kunne utnytte ressursene slik at det kommer de svakeste best til nytte.

Fordi denne saken kan bli et testspørsmål på mulighetene for endringer i velferdsordingene, vil reformpolitikeren Jens Stoltenberg sannsynligvis kjøre saken. Stoltenberg har nå en så sterk posisjon både i Ap og i regjeringen, at han kan utfordre Valla. Det er ikke Stoltenberg imot å få markert at hans regjering ikke er i lommen på LO. 2006 er ikke et valgår. Da tåler han godt en fight med Gerd-Liv Valla i full offentlighet. Og det er ikke sikkert at Kristin Halvorsen, som nå må se verden med finansministerøyne, bruke penger på førtidspensjonering, slik Gerd-Liv Valla vil. Det er nok andre saker SV må settere høyere på prioriteringslisten.