Djupedalsk provoserende handlekraft

I går var Øystein Djupedal overraskende klar og ikke til å misforstå. Beslutningen om å makulere 140 friskolesøknader er på nivå med de provokasjoner Kristin Clemet leverte da hun hadde makten, skriver redaktør Magne Lerø.

Det har ikke manglet på omstridte utspill fra kunnskapsminister Øystein Djupedal. De omtrentligheter han har servert, har skapt forvirring om hva han vil oppnå som øverste ansvarlig for kunnskap og oppvekst. I går var han overraskende klar og ikke til å misforstå. 40 skoler som har fått godkjent søknaden om å starte opp skoledrift etter frikskoleloven får beskjed om at de ikke får starte opp likevel. Søknader fra 100 skoler som er til behandling får søknaden sendt i retur.

Dagbladet kaller det «beretningen om et varslet mord» og henviser til Soria Moria-erklæringen der det heter at man vil stramme inn på adgangen til å drive friskoler, og at ressursene skal brukes på den offentlige skolen. Med beslutningen om full stopp i oppstartingen av nye friskoler før tidligst høsten 2007, viser Djupedal den samme beslutningskraft som preget Kristin Clemet som utdanningsminister. Her manglet det ikke på vilje til å bruke makt når hun mente det var nødvendig. I løpet av de fire årene hun satt med makten, måtte landets lærerstand tåle mange provokasjoner.

Øystein Djupedal har nå gjort det tindrende klart at han har særdeles lite sans for privat skoledrift. Han vil ha så få private skoler som overhodet mulig. Så enkelt er det. Han vil satse på den offentlige skolen. Ved å stenge døren for nye privatskoler slik han gjorde i går, kan han bruke 670 millioner på å ruste opp det offentlige skoletilbudet.

Det mest provoserende Djupedal foretar seg, er å trekke tilbake den godkjennelsen som 40 skoler allerede har fått.

– I diktaturer tiltar man seg slike fullmakter, og i Norge under siste krig hadde man slike lover, sier Torgeir Flateby som er leder for Kristne Friskolers Forbund. Han sier han ikke kan huske at slike virkemidler, som er helt vanlige i udemokratiske land, er blitt tatt i bruk i Norge før. Djupedal forsvarer seg med at statens jurister har sagt at det ikke er ulovlig å trekke tilbake en godkjenning. Dette er politikk. At skoler kan finne på å reise erstatningssøksmål, er noe annet.

Både foreldre, lærere og flere politiker på kommune- og fylkesnivå puster nok lettet ut etter Djupedals håndfaste beslutning. De har vært oppriktig bekymret for at den offentlige skolen vil bli betydelig svekket som følge av den privatskoleloven som den forrige regjeringen vedtok. Særlig i de store byene lå det an til at en betydelig andel av elevene ville valgt private skoler.

Vi har alltid hatt et visst innslag av livssynsskoler og skoler som er bygget opp rundt en alternativ pedagogikk. Kristin Clemet åpnet imidlertid for drift av kommersielle skoler. Det skulle ikke være lov å ta utbytte, men man måtte ikke ha en spesiell pedagogisk eller ideell begrunnelse ut over det at man ville drive skole. Her ligger kimen til en privatisering av stadig større del av skoledriften i landet.

Øystein Djupedal vil begrave den privatskoleloven den forrige regjeringen vedtok. Han vil ikke høre på argumentene til Anders Anundsen (Frp) om at han først må endre loven før han nekter skoler godkjennelse etter den loven som faktisk gjelder. Djupedal trenger ikke la seg stoppe av slike formelle betraktninger. Han vet at han har stortingsflertallet med seg når han først setter foten ned.

Myndighetene skal være meget varsomme med å omgjøre det som er godkjent. Det strider mot prinsippene om rettferdighet og forutsigbarhet. Djupedal beveger seg her på tynn, udemokratisk is. Men dette kan ikke være hovedsaken framover. Det er ikke grunn til å gå løs med storslegge på Djupedal fordi han bruker politisk makt. Det har han rett til. Men opposisjonen må selvsagt denge løs for den skolepolitikken han vil føre.

Vi frykter Djupedal låser fast skoleutviklingen med å slå til såpass kraftig mot de private skolene. Private skoler representerer et viktig supplement til de offentlige skolene. Det er en reell fare for at det frislippet det ble lagt opp til, kan ramme den offentlige skolen for sterkt. Djupedal bør nå komme opp med strengere krav til en viss størrelse på elevgrunnlag for å starte en privat skole. De fleste større byer har plass til flere private skoler. Djupedal bør imidlertid legge vekk ideologien sin om at det beste for absolutt alle i dette landet er at staten tar hånd om mest mulig av opplæring, undervisning og utvikling fra vi er i stand til å stå støtt på egen ben i barnehagen.