Å ofre Flesland hjelper lite. Liv Signe Navarsete må snart bestemme seg for om norsk luftfartspolitikk skal styres av flygelederne. Det blir selvsagt dyrere, men roligere, skriver redaktør Magne Lerø.
Det er påfallende at styret i Avinor og samferdselsminister Liv Signe Navarsete samme dag som de gir Randi Flesland sparken, nærmest overgår hverandre i å rose henne for å ha vært en dyktig, lojal og profesjonell leder for selskapet i fem år. Slik er det når man må hente fram en syndebukk i håp om å skape mer ro. Styret sier ikke et ord om at kursen skal legges om, at man har gjort feil i omstillingen av Avinor eller at man har feilberegnet behovet for flygeledere grovt. For et og et halvt år siden forlangte flygelederne Randi Fleslands hode på et fat. I går fikk de sitt offerlam. Ifølge Dagsavisen er det Navarsete som har gitt beskjed om at Fleslands dager var talte. Vi kan regne med at offeret er stort nok til at i alle fall juletrafikken blir avviklet uten for store forsinkelser. Men flygelederne forlanger flere offerlam sendt til Røyken. Lederen for flygelederne, Rolf Skrede, sa nesten rett ut til Dagsnytt i går at hele styret må kastes. Eller så må de krype til korset, si at de har tatt feil og at man nå skal drive norsk luftfart slik som flygelederne mener det bør gjøres. Anders Talleraas bøyde i det minste hodet i forrige uke. Da sa han at det kunne bli aktuelt å utsette flyttingen av flygeledersentralen på Røyken. Det er dette det dreier seg om. Rolf Skrede rakk så vidt å berøre det i debatten på Holmgang i går.
En leder er betalt for ikke å bli behandlet rettferdig når det oppstår en tilspisset situasjon. Randi Flesland er profesjonell nok til å ta det til etterretning. Men hun hengte bjelle på katten med å gjøre det klart at alle direktører som ikke vil danse etter flygelederne pipe vil få problemer. Flygelederne opptrer som en miletant gruppe som er opptatt av å utnytte sitt monopol. De sier rett ut at de vil ut av Avinor. De vil ha kontrollen i et eget selskap underlagt samferdselsministeren. Og representanter for de rød–grønne sier nå at det beste er om de får «demokratisk kontroll» over luftfarten. Dette er søt musikk i Rolf Skredes ører.
Leder for samferdselskomiteen på Stortinget, Per Sandberg, kan bare glemme at flygeledertjenesten blir konkurranseutsatt. Han kritiserer flygelderne, synes det er bra at Randi Flesland trekker seg og mener styret også etter hvert bør sparkes. Men han mener omstillingen i Avinor må fortsette. Han vil ikke endre kursen, slik flygelederne vil. Det må bety at han vil ha nye koster med nye krefter som kan ta fatt der Flesland slapp.
Det er Liv Signe Navarsete som har satt i gang den prosessen som kommer til å ende med at styret også skiftes ut. Det begynte med at hun signaliserte en vurdering av organiseringen av Avinor. Det var en lissepasning til flygelderne. Sikkerhetssjefen Anne Grette kvitterte med å si opp. I forrige uke trakk den nye lederen for flysentralen på Røyken seg. Han konkluderte med at det var umulig å samarbeide med flygelederne. I går var det Fleslands tur.
Snart sitter Liv Signe Navarsete alene med hele Avinor i fanget. Hun må nå komme på banen med hva hun ønsker. Er det slik at hun mener at et aksjeselskap ikke kan ha ansvar for sikkerhet? Flyselskapene greier det godt. Vil hun la flygelederne få forsette å arbeide i Røyken, når ny teknikk gjør at man kan sitte et hvilket som helst sted i Europa og ta fly trygt opp og ned på flyplasser? Vil hun legge på flyplassavgiften for at vi skal holde oss med flere flygeledere enn det er behov for?
Om et halvt år må hun møte i Holmgang for å svare på disse spørsmålene. Da nytter det ikke å henvise til at Avinor er et aksjeselskap med et styre og ledelse til å svare på driftsspørsmål, og at hun bare er opptatt av passasjerene og at de skal komme seg hjem til jul.
Omstillingen i Avinor har vært solid forankret i styret, villet av Stortinget og støttet av samferdselsdepartementet. Randi Flesland har ikke drevet et soloutspill. Det er ikke Randi Flesland som har fastsatt de økonomiske målene for Avinor. Det er ikke hun som har bestemt hvor mange flygeledere en ville ha, eller at utdanningen av flygeledere skulle bremses. Det er Flesland, styret og samferdselsdepartementets ledelse i fellesskap. De har et felles ansvar
Nå har vi fått en ny regjering. Det er deres rett til å legge om norsk luftfartspolitikk.
Det er nok dette det nå vil handle om. Randi Flesland er historie.
Mye kan tyde på at Avinor er en organisasjon som ikke lar seg styre som andre organisasjoner. Motkreftene er blitt så sterke at de ikke kan håndteres, i alle fall ikke før jul og med en eier som opptrer slik Navarsete gjør. Flygelederne satser alt på at den rød–grønne regjeringen vil drive norsk luftfartspolitikk slik de ønsker. De er villige til å sette makt og sykdom bak kravene. Vi tviler på om Navarsete vil orke den uroen som videre kamp med flygelederne vil gi. Det spørs selvsagt hva prislappen vil bli. Det blir i alle fall ikke ro i Avinor før Liv Signe Navarsete setter foten tydelig ned, og gjør det tindrende klart for flygelederne hvor skapet skal stå.