Sjøslagene i Redningsselskapet

Redningsselskapet er i ferd med å skrive seg inn i historien som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå med en organisasjon som fungerer som fluepapir for selvsentrerte tillitsvalgte og ledere med sviktende dømmekraft, skriver redaktør Magne Lerø.

En ulykke kommer sjelden alene. I Redningsselskapet kommer de som klasebomber. I løpet av et par dager har fem tillitsvalgte med navn fullt navn rykket ut mot andre tillitsvalgte, et flertall i landsrådet har forlangt at Magnus Stangeland og Anders Talleraas øyeblikkelig trekker seg fra alle verv, fungerende generalsekretær Kjell L. Brevik har presset den nye økonomisjefen til å si opp og Monica Kristensen Solås har fjerde dag på rad uttalt til Dagbladet eller VG at hun er utsatt for en heksesjakt, ikke har gjort noe galt og at hun helst vil fortsette i selskapet.

Farsen har nådd et høydepunkt i dag, med Dagbladets oppslag på første side om at Monica Kristensen Solaas også har snoket i tidligere generalsekretær Anne Enger Lahnsteins e-post helt tilbake til 2000 da hun ble ansatt. Det er granskningsutvalget under ledelse av advokat Ellen Dehn Arvesen som skriver dette i sin rapport som styret skal behandle i dag. Solås avviser påstandene, og sier styrets behandling av saken er horribel og utilgivelig. Hun har tidligere sagt at hun vil anmelde selskapet for ulovlig snoking i hennes e-post etter at hun ble sykemeldt og suspendert.

Solås skal også ha gått gjennom e-posten fra styremedlemmer i selskapet. Visepresident Hermod Larsen ble informert om at hans e-post sannsynligvis var blitt sjekket. En halv time etter uttaler han til Dagbladet at det er forkastelig. Han uttaler seg på grunnlag av sannsynlighet. Neppe klokt. Men i Redningsselskapet er det ingen som holder kjeft, virker det som. Her er det alles kamp som gjelder, og da gjelder det også å bruke mediene.

Nestlederen i Landsrådet, Marie Kleppa, har også begynt å uttale seg villig vekk. Hun sitter ikke i landsstyret engang. Men til Dagbladet kan hun opplyse at styret i dag skal ta stilling til om Monica Kristensen Solås må forlate Redningsselskapet på dagen med sluttpakke eller fortsette som prosjektmedarbeider i selskapet. Med Kristensen Solås i prosjekt, blir det garantert bråk og spetakkel to år framover.

Styret må i dag få avklart hva som skal skje med Kristensen Solås. Enten må hun akseptere en sluttpakke eller så må styret si henne opp. De har en god sak.

Bråket denne gangen startet med at det ble kjent at styremedlem Anders Talleraas hadde fått 75 000 kroner for å bistå selskapet med pengeplasseringer. Medlemmer i styret hevdet at de ikke har kjent til en slik avtale og mener det er forkastelig at styremedlemmer i en frivillig organisasjon fakturerer 750 kroner timen for bistand. Talleraas på sin side sier at han hele tiden har vært klar på at han måtte ta seg betalt dersom han skulle påta seg slike oppdrag. Magnus Stangeland sier saken er «ventilert» i styret, men styremedlem Gunnar Knudsen sier at han i alle fall ikke finner noe i protokollene. Stangeland forsvarer seg med at honoraret til Talleraas ligger langt under markedspris for slike tjenester.

Dette er et nytt eksempel på at Magnus Stangeløand surrer som styreleder. Som mangeårig politiker og tillitsvalgt, bør han vite at denne typen avtaler internt i stryet må hele styret kjenne til. Dette er abc i styrearbeid. Slikt skal det være ryddighet omkring. Anders Talleraas burde selv ha sørge for full åpenhet om dette oppdraget. Nå framstår dette som en «kompisavtale».

Når åtte distriktsledere krever at de to bæres ut av styrerommet i dag, tre uker før de allikevel skal gå av, bidrar de til å øke konfliktene i selskapet. De burde nøyd seg med å framsette ramsalt kritikk.

Redningselskapet er i ferd med å skrive seg inn i historien som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå med en organisasjon som fungerer som fluepapir for udyktige ledere og selvsentrerte tillitsvalgte med sviktende dømmekraft. At Redningsselskapet er havnet i hengemyra, ser alle. En kan begynne å lure på om selskaper har havnet i kvikksand. Det haster nå med å komme opp med en styreledere og styremedlemmer som kan forstå seg bedre på ledelse og styrearbeid enn de som i dag bekler posisjonene.