Blindspor med Erna-debatt

Høyre må skifte ut noen av sine politiske standpunkter og kjøre fram saker som berører folk for å komme ut av skyggendes dal, skriver redaktør Magne Lerø.

Når Høyre så til de grader har havnet i skyggenes dal, er det forståelig at det stilles spørsmål ved om Erna Solberg styrer partiet på en god måte. Det må være lov å ha meninger om ledelsen i et parti. Noe helt annet er det å starte debatten om Solberg bør skiftes ut. Hvis Høyre faller for fristelsen til å diskutere person framfor politikk, gjør de seg selv en bjørnetjeneste. Person er blindvei, politikk hovedvei.

Det var ingen heiarop i Høyre da Jan Petersen ble valgt til leder. Men han gjorde en god jobb, ned og opp av bølgedaler, og han klarte å sikre partiet regjeringsmakt. Da Erna Solberg ble valgt, skjedde det til stormende jubel fra tribunen. Hun ble lansert som høyresidens «nye Gro» og som en framtidig statsminister. Erna Solberg ble berømmet for å være en modig, kunnskapsrik og dyktig iverksetter med en folkelig appell.

I KrF var det mange som forventet ny framgang for partiet etter at Valgerd Svarstad Haugland ble skiftet ut med Dagfinn Høybråten. Det skjedde ikke. KrF fortsatte i regjering med den samme politikken. KrF befinner seg på mange måter i samme situasjon som Høyre. De må slikke sine sår og samle seg om en politikk som vil tilrekke seg nye velgere. KrF er delt i synet på om veien videre går til venstre eller høyre. I Høyre går debatten om et ja eller nei til Frp.

Som partiledertyper har Erna Solberg og Dagfinn Høybråten også en del til felles. De er blant landets fremste politiske håndverkere. De er noe av det beste som kan oppdrives når det gjelder å lede et departement. Men ingen av dem ser ut til å være noen velgermagneter. Det kan et parti leve med, om partiet har en politikk som har appell.

Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen mener det ikke er nok krisestemning i partiet og etterlyser Høres politiske prosjekt. Istedenfor å gå rundt og mase om krise, bør han bidra til den politiske prosessen han etterlyser.

Terje Svabø råder i Dagbladet i dag partiet til å ta et oppgjør med Frp nå. Hvorfor det skal skje fire år før et valg, er ikke godt å si. Nå har Høyre god tid til å diskutere seg selv og sin egen politikk. De kan trygt la forholdet til Frp ligge på hylla ei stund. Det holder i massevis at døra er satt litt på gløtt.

Mellom jul og nyttår sa tidligere undervisningsminister Kristin Clemet til Dagens Næringsliv at Høyre må bli flinkere til å appellere til hjertet.

– Høyre forbindes mest med effektivitet og materialisme. Det er tross alt ikke det som er meningen med livet, sier Clemet. Hun mener venstresiden nærmet har fått monopol på det moralsk riktige og at Høyre må få tilbake selvtilliten og begrunne standpunkter med moralske argumenter. For Clemet betyr det blant annet sterkere kritikk av grådighetskulturen, selv om man er for markedet.

Høyre oppdaget for sent at lavere skatt ikke var et viktig nok tema for folk i en tid hvor kommunene må skjære ned på helse og utdanning som politikerne sier de vil prioritere. Og alt snakket om valgfrihet når det gjelder offentlige tjenester, falt temmelig dødt til jorden når man stadig hørte om at det ikke er penger nok til å gi folk det de har krav på.

Høyre bør gå videre på den debatten Kristin Clemet trekker opp. For Høyre handler det om å forstå hva som rører seg blant velgerne og være ærlige på at deler av den politikken de har stått for de siste fire årene, ikke vil føre dem tilbake til regjeringskontorene. Høyre må avlære noen av sine politiske standpunkter og kjøre fram en del saker som berører folk – og som handler om verdivalg.