Uansett om det er meningen å bare avskaffe «noe fattigdom» og ikke «all fattigdommen», må Bjarne Håkon Hanssen kommer opp med noen saftige nye ideer og tiltak for ikke å miste all troverdighet, skriver redaktør Magne Lerø.

Kjell Magne Bondevik har skapt et inntrykk av at han var fornøyd med det meste hans regjering foretok seg selv om de tapte valget, og selv gamle høyrefolk mener det ble for lite velferd og varme i forrige periode. På et område har imidlertid Bondevik gjort det klart at han er skuffet. Han fikk ikke gjort det han ønsket for de fattige her i landet.

Var det noe de rød–grønne skulle ordne opp med, så var det fattigdommen. – Vi skal avskaffe fattigdommen, ble det sagt i valgkampen, ofte og med overbevisning. «De fattige» slo leir utenfor Soria Moria, og de så ut til å være svært så fornøyde med signalene fra Jens, Kristin og Åslaug. «De fattige» ønsket seg kronebeløp der og da. Det ble det ikke. De kunne imidlertid lese i Soria Moria-erklæringen at «det er et mål for Regjeringen at de økonomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes», at «regjeringen ville legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom» og at det skulle skje ved å «styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake i aktivt arbeid». Det virket overbevisende. Det «de fattige» og vi andre ikke visste, var at det på kammerset hadde vært en hard tautrekking nettopp om de fattige. Aftenposten forteller i dag at Jens Stoltenberg hadde gått med på formuleringene fordi «fattigdommen» ble erstattet med «fattigdom». Det er forskjell på å avskaffe noe fattigdom og all fattigdommen.

Dette er eksegese på høyt plan. Teologene kunne ikke gjort det bedre. – «Fiffig», sier professor Finn Erik Vinje til Aftenposten. Kristin Halvorsen og Åslaug Haga vil ikke gå inn på en diskusjon om forskjellen på disse begrepene.

– Det tjener ingen hensikt å skille mellom de to begrepene. Hvorfor det ene er valgt framfor det andre, er en del av Soria Moria-samtalene, som ingen i dag kan eller vil gå inn på, sier arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Det er han som i første omgang har ansvar for å «avskaffe fattigdom».

Det gikk ikke mange dagene etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde installert seg på statsrådkontoret før det ble klart at han også la noe annet i begrepet fattigdom enn det SV tradisjonelt har lagt i det. Han avskaffet 300 000 fattige fra første dag av ved å definere fattigdom slik Bondevik-regjeringen gjorde det, og ikke slik SV ønsker. Hanssen legger seg på 50 prosent av medianinntekten som OECD bruker, og ikke 60 prosent som EU har valgt. På dette punktet er SV EU-tilhenger.

Det er ikke lett å hold orden på løfter. På Aps egen hjemmeside står det at regjeringen skal «avskaffe fattigdommen». Det er det inntrykket som er skapt. Dagfinn Høybråten sier til Aftenposten at de rød–grønne har drevet med lureri i denne saken.

Nå får vi se hva som faktisk skjer. Det er neppe den eneste formuleringen i Soria Moria-erklæringen de rød–grønne skal slite med å lage praktisk politikk av. Hvis Bjarne Håkon Hanssen får de trygdede til å stå opp om morgenen, inngå aktivitetsavtaler, bedrifter får tilskudd for å ansatte mennesker som har vært uten arbeid lenge, det blir igjen feriepenger på arbeidsledighetstrygd og sosialhjelpsatser heves, vil det hjelpe på. Men det Bjarne Håkon Hanssen ikke kan si rett ut, men som nok kan dokumenteres, er at hvis man får for mye penger fra det offentlige uansett, så fører det til at en god del fortrekker å ikke være aktive for å skaffe seg inntekter. Hadde Bjarne Håkon Hanssen fått frie tøyler, hadde har nok sendt en del av de fattige og trygdede for å prøve seg innen omsorgssektoren. Her skal de rød–grønne skaffe til veie 10 000 ansatte i inneværende periode. Det er ikke godt å vite hvor de skal hentes fra.

Hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg, vil være helt avgjørende. Fortsetter den utviklingen vi har sett de seinere årene, vil det ikke være plass for de svakeste. De havner jo også utenfor når det i dag omstilles og effektiviseres også i offentlig sektor. Det er lite som tyder på at det private næringsliv vil kunne tilby fast arbeid til gruppen av trygdede uten nye tiltak og støtteordninger. Vi får håpe Bjarne Håkon Hanssen kommer opp med noen saftige nye ideer og tiltak til hvordan man i det offentliges regi kan engasjere noen av de fattige. Det må i alle fall tas noen skikkelige tak for ikke å miste all troverdighet, enten det nå er meningen at man skal avskaffe «fattigdom» eller «fattigdommen».