Unge, dyktige kvinner må selv passe på å si nei til å sitte i styrer der de i praksis kan ende opp som selskapsdamer. Det kan bli et karrièremessig blindspor, skriver redaktør Magne Lerø.

Siri Hatlen, som sitter i en rekke styrer, sier til Aftenposten at Elin Ørjasæter har et poeng når hun advarer mot at kvinner hentes inn i tunge bedriftsstyrer som selskapsdamer.

– Det er kjempeviktig å ikke bare gå etter styreposisjoner, men satse på lederstillinger. Det er minst like viktig med kvinner i ledelsen som i styrene i en virksomhet, sier Hatlen.

Berit Svendsen, som tidligere var i konsernledelsen i Telenor, har nå ansvaret for Telenors fastnett i Norden. I et intervju med Ukeavisen Ledelse i fjor, oppfordret hun kvinner til ikke å la seg blende av fokuset på toppstillinger. Hun hevdet det var enklere for en kvinne å få respekt i den stillingen som den hun nå har, enn å være i konsernledelsen.

– I linjen har du resultatansvar, og leverer du resultater, opparbeider du deg respekt. Mitt råd til kvinner som vil lede er at de skaffer seg linjeledererfaring. Du skal være god, jobbe hardt og mye for å lykkes i en konsernledelse, uttalte Svendsen.

For egen del legger vi til: for å lykkes som styremedlem i børsnoterte selskap.

I den jakten på kvinnelige styremedlemmer som nå er i gang, kan noen kvinner falle for fristelsen til å ta en snarvei inn i et betydningsfullt styre. Mens de andre som sitter i styret er menn med mange års erfaring i tunge lederstilinger, kan vi ende opp med kvinner som er yngre og med mindre erfaring. Det er dette Elin Ørjasæter advarer mot. Kvinner må ikke bli pynt og stemningsskapere – selskapsdamer, med andre ord.

Måten bedriftsstyrer fungerer på vil ikke endres fordi kvinner kommer inn. Å være styremedlem i store bedrifter forutsetter at man har solid kompetanse i form av relevante erfaringer fra tilsvarende virksomhet. Dette er ikke noe man kan lese eller kurse seg til.

For en del kvinner vil det være lurt å si nei til styreverv fordi man bør være sikker på at man ikke ender opp som selskapsdame. Kvinner må stake ut sin egen karrièrevei. Er man ung og dyktig kan det bety at man sier nei til et attraktivt styreverv, fordi man heller vi prioritere å satse alt i en krevende jobb med linjelederansvar. Å ta på seg et styreverv man ikke er kvalifisert for kan føre kvinner og menn inn på et blindspor – og et karrièremessig sidespor. Å ende opp som selskapsdame, er ingen god referanse videre.

Kvinnene kommer. Det blir etter hvert flere kvinnelige ledere. Det vil også bli flere kvinner som forvalter aksjeporteføljer på vegne av seg selv og andre og opptre som eiere. Det vil også bli flere kvinnelige styremedlemmer etter hvert som tiden går.

Flere kvinner i styrene betyr også at en del menn vil skjerpe seg. Det er patetisk å se hvor «mannete» enkelte menn kan opptre i alle sammenhenger der de skal vise at de er kompetente. Kvinner i styret kan bidra til å «avkle» menn spill om makt, posisjoner og egeninteresser. Menn er gode på makt og penger. Kvinner klarer seg godt på disse områdene også, i alle fall de som har vært ute noen vinterstormer som linjeledere. For et styre er det ikke minst viktig å ha et helhetsperspektiv på virksomheten. Dette er kvinner gode på.

På de fleste områder i livet klarer menn og kvinner det best sammen. Det gjelder også i styresammenheng. Men det forutsetter at det er en jevnbyrdighet i erfaring og kompetanse for at det skal fungere slik.