Hvis bokklubb-sjef Kristenn Einarsson tror Trond Giske kan hjelpe ham med å selge flere bøker, er det nok en drøm. Og det spørs om ikke Giske drømmer om en del verktøy han ikke har, skriver redaktør Magne Lerø.

Trond Giske er en handlekraftig statsråd. Når det gjelder bøker, tror vi imidlertid han ikke har så mye verktøy i kassen sin som han tror eller later til at han har. For noen uker siden var bokklubbsjef Kristenn Einarsson og Aschehoug- sjef William Nygaard hos Giske og klaget sin nød. Det hadde de god grunn til. På kultursidene i avisene kunne vi denne uken lese at 2005 har vært et «litterært superår» for Aschehoug, for å sitere Aftenposten. De ble vinneren blant forlagene på det skjønnlitterære området i fjor. På økonomisidene kan vi lese om at det kan bli underskudd i Aschehoug for 2005. Grunnen er at De norske bokklubbene, hvor Aschehoug eier 50 prosent, ikke lenger er den pengemaskinen de en gang var. Og, for å sitere Nygaards yndlingssetning de siste årene, «lønnsomheten i kjerneforleggeriet er for dårlig». Det betyr at forlagene ikke tjener nok penger på de enkelte titler de utgir. Og verre kommer det til å bli når den nye bransjeavtalen for bøker har fått virke noen år.

– Vi kunne solgt mer hvis vi hadde hatt den gamle ordningen, sier Kristenn Einarsson til Aftenposten. Det er den største selvfølgeligheten Einarsson må ha uttalt i sitt lange bokklubbliv. Selvsagt kunne han solgt mer dersom det fortsatt var slik at bokklubbene kunne solgt bøker 25 prosent rimeligere enn alle andre. Slik var det før. Nå er bokklubber og bokhandlere sidestilt. Om bokklubbene har mistet 100 000 eller 200 000 medlemmer, opplyser de ikke. Det vi får vite er at omsetningen i 2004 sank med 14 prosent, og i 2005 gikk den ytterligere 5,6 prosent ned. Nå selger bokklubbene stadig mer bøker gjennom internettbokhandelen sin. De har kjøpt Bokkilden, og med sin «Mao» vil de bli markedsleder på nett for salg av bøker.

De norske bokklubbene må være strålende fornøyd med at tilbakegangen ikke har vært større. Meningen med den nye bokavtalen var at bokklubbene skulle fratas sine privilegier, og at en større del av boksalget skulle gå gjennom bokhandlene eller på nettet.

Bokhandlerne er fornøyd med utviklingen. De kan fortelle at de selger mer bøker, også av såkalte smale titler. De syns ikke det er noen grunn til å evaluere den nye bokavtalen nå. Den norsk Forleggerforening synes også det er for tidlig å evaluere.

Men Trond Giske vil evalueres nå. Det er nok Einarsson og Nygaard som har overtalt ham. De er nemlig bekymret for den smale litteraturen. Gisle sier til Aftenposten at han frykter at smale bokklubber kan blir rammet av at bokhandlerne har økt salget.

Det er et felles trekk ved alle bransjer at forhandlerleddet, som står nærmest kunden, styrker sin posisjon i forhold til leverandørene. Dette har skjedd i bokbransjen også. Bokhandlerkjedene presser forlagen til høyere rabatter og mer markedsstøtte. Da blir det dårlig lønnsomhet i kjerneforleggeriet. Det er anledning til å gi 12,5 prosent rabatt. Det bidrar til økt fokus på bestselgerne. Over tid vil dette gå ut over den samlede litteraturen – sannsynligvis, for bokbransjen er ikke helt annerledes enn alle andre bransjer. For forlagene betyr det at man blir mer tilbakeholdne med å utgi smal litteratur.

Dette er det ikke så mye Giske kan gjøre med. Vi tviler på om han får bransjen til å innse at det kan være lurt å gi bokklubbene tilbake noen av sine privileger for at de skal selge med lyrikk og smal litteratur. Her setter nok bokhandlerne foten ned.

I et stadig mer liberalisert bokmarkedet, er det mye myndigheten kan foreta seg for å støtte smale bokutgivelser. De kan utvide støtteordningene og gi støtte til små forlag som er mer opptatt av den smale litteraturen enn det de store og mektige forlagene er.

Det er en tøff omstilling både boklubbene og de store forlagene står overfor. Her har ikke Giske noe verktøy han kan hjelpe med. Boklubbenes aggressive strategi for økt salg og Gyldendal og Aschehougs oppkjøp av bokhandlere, var medvirkende til at den gamle bokavtalen falt.

Det er for tidlig å evaluere virkningen av den nye bokavtalen. Er det noe Giske bør bekymre seg lite over, så er det at salget i bokklubbene går ned. Bokklubbene var inntil i fjor det største bestselgeriet i bokbransjen. Den smale litteraturen er mest pynt.