Godt islamsk lederskap

Det islamske lederskap bør velge andre ord enn statsminister Jens Stoltenberg. De sitter med nøkkelen til å hindre at fremmedfrykten sprer seg og innvandrerkritiske holdninger forsterker seg her til lands, skriver redaktør Magne Lerø. 

Det kan det se ut som om dialogen mellom Vesten og den muslimske verden går av hengslene. Det er skapt grobunn for økt fremmedfrykt og mer innvandrerkritiske holdninger, og dette kan gi sterke politiske utslag. Men det trenger ikke å ende slik. Det er det islamske lederskapet i Norge og verden over som sitter med nøkkelen til om det skal skje eller ikke. Brenning av ambassader og trusler om å skade mennesker er langt fra representativt for hva det store flertallet av muslimer mener er en sakssvarende reaksjon på at muslimene føler seg krenket av at tegningene av Muhammed er publisert. Det er ikke mer enn rett og rimelig at representanter fra muslimene i Norge tar avstand fra bruk av vold. De har de da også gjort. Og de reflekterte muslimene i Norge forstår hva det innebærer at vi har ytringsfrihet her i landet. Da kan en ikke gå lenger enn det utenriksminister Jonas Gahr Støre gjør i å vise forståelse for og beklage at muslimer føler seg krenket.

I går tråkket statsminister Jens Stoltenberg feil. Han uttalte seg på en måte som skapte et inntrykk av at redaktøren i Magazinet, Vebjørn Selbekk, måtte ta sin del av skylden for at norske ambassader blir brent og norske borgere truet. I VG i dag får han halve kultur-Norge – i form av ti forfattere og publisister – på nakken for å ikke slå ring om ytringsfriheten. Tilsvarende kritikk får han fra Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) i Dagbladet og fra Jon Lilletun (KrF) i NRK.

Slik Stoltenberg formulerer seg, bør ikke muslimenes talsmenn uttale seg. Selv om det ikke er intensjonen, skaper det et inntrykk hos folk av at en som operere innenfor norsk lov og ytringsfrihetens rammer må ta ansvar for at vold og ulovligheter blir begått. Det er grunnfestet i vår rettsforståelse at ord skal møtes med ord, ikke vold. Den som blir provosert skal søke en sakssvarende måte å reagere på. Lederutfordringen for det islamske lederskap i Norge er å gjøre det tindrende klart at de ikke vil gi noen nordmenn noe som helst ansvar for vold eller trusler

Ytringsfriheten står meget sterkt i Vesten. Det er helt greit at hvem som helst, så vel muslimske ungdommer som landets statsminister, kritiserer Vebjørn Selbekk sønder og sammen, men en må legge til: Han gjør ikke noe ulovlig og han har ikke ansvar for at han framprovoserer vold.

Det er vanskelig for statsministeren å holde tungen rett i munnen. Det er viktig for de muslimske talsmenn i Norge at de ikke uttaler seg på en måte som skaper inntrykk av at de vil innskrenke ytringsfriheten. Og det er viktig at de tar skarpt avstand fra den muslimske mobbens herjinger.

Hvis muslimenes talsmenn i Norge ikke tar et kontant oppgjør mot alle former for vold og trusler, bidrar de til å øke fremmedfrykten her til lands. Med sine uttalelser om at «nå er det krig» bidrar mulla Krekar til dette.

For samfunnets ledere gjelder det å slå tilbake mot ekstremistene på begge sider. Det betyr ikke å kneble dem, men å ta avstand fra det de sier og mener.

Provokasjoner nytter ikke. Det er fornuftig at en rekke av landets redaktører i dag sier til Dagsavisen at de ikke vil trykke tegningene fordi de mener det kun vil provosere.

Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi sier til Klassekampen i dag at det var galt å trykke tegningene, men at Europas redaktører nå bør sette tegningene av Muhammed på trykk for å verne ytringsfriheten. Dette er ikke veien gå. Det vil kun bli oppfattet som en provokasjon

Denne saken kan gi tydelige politiske utslag her hjemme.

– Mange av de holdningene denne saken rører ved, vil ligge latent hos velgerne i lang tid framover, sier valgforsker Anders Todal Jensen til Vårt Land. Han minner om at det vanligvis er Frp som vinner på polariserte debatter. Frp kan komme til å gjøre et godt kommunevalg i 2007 dersom denne saken ikke legger seg.

Ottar Hellevik ved Markeds- og Medieinstituttet (MMI) mener det er for tidlig å si hva som blir resultatet av den spente situasjonen. Han har imidlertid merket seg at flere ringer krisetelefoner og melder om utrygghet. Dette kan gi store politiske utslag, sier Hellevik til Vårt Land.

Det kan være at Frp vil få økt oppslutning som følge av denne saken. I den spente situasjonen vi nå er inne i, har Frp vist varsomhet med å uttale seg. Det er et godt tegn. Det er dialog som er den eneste farbare vei. Vi oppnår ikke en tryggere verden med å provosere hverandre.

For å kommentere denne artikkelen kan du bruke boksen nederst på siden.