«Med lov skal landet bygges», har vi vært enige om siden Magnus Lagabøters tid, og LO-sjef Roar Flåthen vil legge til «og lederlønningene stagges». Dette er spill for medlemsgalleriet. Det er styrene, ikke politikerne, som fastsetter toppsjefslønningene, skriver redaktør Magne Lerø.
Mens Jan Bøhler på møtet i sentralstyret i Ap forlangte at Telenor-styret må skiftes ut til våren for å hindre at Opplysningen 1881 blir solgt, avleverte fungerende LO-leder Roar Flåthen i går tradisjon tro årets første skikkelige angrep på lønningene til norske toppledere. Begge rasler med de sabler de mener de rår over med en rød–grønn regjering som i Soria Moria-erklæringen har sagt at det skal bli andre boller når de nå har tatt makten. Vi får se hvor sterk den statlige styringsiveren er når det kommer til stykket.
Roar Flåthen sier til Dagbladet at han regner med at LO vil få regjeringen med på å lovregulere topplederlønningene. Han går ikke så langt som å foreslå at samfunnet skal bestemme lønningene i næringslivet, men han vil at generalforsamlingen, og ikke styret, skal fastsette toppledernes lønn. Vi tolker ham også slik at han mener arbeidsgivere skal pålegges å opplyse om den samlede lønnsutvikling for alle ledere, inkludert bonuser.
I en samtalen med Dagens Næringsliv krever Flåthen av næringsminister Odd Eriksen sørger for at toppsjefene i Statoil og andre bedrifter der staten har en betydelig eierandel, ikke får en høyere lønnsøkning enn øvrige ansatte.
Lønnsutviklingen blant ledere flest har ikke vært betydelig høyere enn for andre ansatte de siste årene. Topplederlønningen i børsnoterte og andre store selskaper økte imidlertid med 12,3 prosent i fjor. Sjefen for DnB Nor, hvor staten er største eier, fikk en lønnsøkning på 23,7 prosent. Og styret begrunnet det med at han hadde jobbet ekstra mye med fusjonen mellom DnB og Sparebanken Nor. Som om ikke også andre også hadde jobbet mye med fusjonen. De fikk nok ikke økt lønnen med 23 prosent.
Det er en del fornuft i det Roar Flåthen sier, men det meste er spill for medlemsgalleriet. Å flytte ansvaret for å fastesette lønninger for administrerende direktør fra styret til generalforsamlingen, er et dødfødt forslag. Det er styret som ansetter toppsjef, ikke generalforsamlingen. Ansettelse og lønn hører sammen. Slik er det over alt i arbeidslivet. LO kan da ikke mene at det skal lages en spesialordning for administrerende direktører? Generalforsamlingen godkjenner årsberetningen. Der skal det stå på krona hva administrerende direktør har i lønn, bonuser og opsjoner. Hvis generalforsamlingens medlemmer mener lønnsnivået for høyt, kan de si ifra om det. De kan også vedta retningslinjer for lønnsutviklingen til ledere. Om nå de rød–grønne skulle finne på å endre aksjeloven, vil de fleste generalforsamlinger ikke blande seg bort i dette. De vil bare slutte seg til styrets forslag.
Odd Eriksen må gjerne sende brev til alle styrene der staten har en betydelig eierandel og be om at lederlønningen ikke økes mer enn de ansatte får. Han kan bare håpe på at styrene tar hensyn til det. Han risikerer å bli «nedstemt», for dette er det styret som har ansvaret for.
Det siste Flåthen foreslår, er større åpenhet om lønnsutviklingen for ledere sammenliknet med ansatte. Denne typen åpenhet skader ikke. Det er vel verd å vurdere om det vil ha noen effekt om opplysninger om samlet lønnsutvikling for toppsjef, ledere og ansatte skal inn i årsberetningen. Dette blir neppe dramatikk av det. Det er ikke slik at lederer jevnt suser forbi de ansatte når det gjelde lønn. Flåthen har stirret seg nesten blind på utviklingen i storselskapene. Her har han i alle fall funnet noen å skyte på.
«Med lov skal landet bygges», har vi vært enige om siden Magnus Lagabøters tid, men det spørs om det nytter å føye til «og lederlønningene stagges». Det er mye mellom himmel og jord politikerne ikke rår over – blant annet hva toppsjefer i børsnotertes selskaper skal få inn på lønnskontoen hver måned.