Blindvei om ytringsfrihet

Siw Jensens påstand om at Bjarne Haakon Hansen har skapt usikkerhet om ytringsfriheten og oppfordring til Mohammad Hamdan om å beklage sine uttalelse om ytringsfrihet viser at hun har havnet på en blindvei, skriver redaktør Magne Lerø.

Det måtte selvsagt komme en politisk debatt etter at striden rundt publiseringen av Muhammed-karikaturene hadde lagt seg. Deler av denne debatten kunne vi vært spart for. Det er ikke grunnlag for å stille regjeringen til veggs for at man har bidratt til svekke ytringsfriheten. Her er det Siw Jensen (Frp) som leder an, delvis fulgt av Venstre og deler av Høyre. Dette er og blir en blindvei.

Siw Jensen uttalte til NRK i går at regjeringen kunne ha bidratt til det ble skapt et inntrykk av at man ikke ville forsvare ytringsfriheten helt og fullt. Hvem skal ha fått dette inntrykket? Er det massene i de muslimske land? Er det noen medier i muslimske land som har skrevet at de har inntrykk av at vi i Vesten er på vikende front i vårt forsvar for ytringsfriheten? Eller er det noen politiske ledere som har sagt det?

Dette er bare prat. Det er å koke suppe på en spiker.

Bjarne Håkon Hanssen deltakelse på pressekonferansen sammen med Vebjørn Selbekk og Mohammad Hamdan har ikke skapt et eneste problem. Dette er til å misforstå bare dersom man anstrenger seg for å gjøre det.

Bjarne Håkon Hanssen har fått ansvar for integreringen av innvandrere i vårt samfunn. Det var da den naturligste ting i verden å medvirke i en sammenheng der Selbekk beklaget og Hamdan markerte vilje til forsoning. Hvorfor skulle Hanssen sagt nei til å medvirke? Både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre hadde for lengst kritisert trykkingen av karikaturene i Magazinet. Å ikke stille opp, ville vært et uttrykk for manglende politisk begavelse. Istedenfor ble dette et godt politisk håndverk.

Vi kan ikke late som om det ikke har gått politikk i denne saken. Politikerne har sin rolle og sitt ansvar å ivareta. Ytringsfriheten eksisterer ikke i en ideelt rom avskåret fra den verden politikken utformes i.

At ytringsfriheten skulle være truet av av en minister stiller på en pressekonferanse med en redaktør som vil beklage det han har trykket, er så lite dramatisk som det kan få blitt.

Politikere verden over tatt avstand fra publisering av karikaturene. Både talsmenn for det amerikanske utenriksdepartementet og Jack Straw, Storbritannias utenriksminister har betegnet publiseringen som unødvendig og et uttrykk for mangeldne respekt. President Jacqes Chirac har uttalt at dette var en ”manifest provokasjon”.

De som provoserer innenfor ytringsfrihetens grenser, må regne med ramsalt kritikk – også fra politikere. Det er ikke meningen at politikerne skal iføre seg munnkurv når kontroversielle ytringer blir publisert av fare for at noen skal komme på den tanke at de ikke er for ytringsfrihet.

FrP mener også Islamsk Råd må beklege uttalelsen om at vi her i landet setter ytringsfriheten foran Gud. Hvorfor i alle dager skal han beklage det? Det må da være lov å mene. De er en treffende formulering i forhold til hvordan mange muslimer oppfatter det.

At Frp ønsker en debatt om norsk innvandringspolitikk, er ikke overraskende. Denne saken har gitt et nytt innhold til denne debatten. Vi kan ikke lukke øynene for at klima i forholdet til muslimene er blitt kaldere. Vi kan imidlertid ikke sette ned tempo i arbeidet for å inkludere innvandrerne. Det kan være sider ved norsk innvandringspolitikk vi bør se nærmere på. Det legger Bjarne Haakon Hansen opp til. Det er ikke mange ukene siden han slo til lyd for innstramminger som fikk noen til å lure på om han hadde gått i skole hos Carl I Hagen. Denne debatten må vi ta. Og vi bør også ta debatten om ytringsfriheten. Den bør bare ikke starte med at regjeringen har foretatt seg noe som har svekket ytringsfriheten.