Odd Eriksen bløffer når han garanterer alle i Årdal nytt arbeid. Han framstår som et siv i vinden omgitt av rød- grønne løshester som prater industripolitikk som om verden har stått stille i 30 år, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag møter næringsminister Odd Eriksen folket i Årdal. Han kommer til å få kritikk så øra flagrer. Det hjelper ikke at han kommer med 30 nye millioner til omstillingstiltak. Han gjorde det klart i går at regjeringen ikke vil instruere Norsk Hydro i denne saken. Det har de heller ikke myndighet til. Han vil heller ikke be Hydro om å søke Statens Forurensningstilsyn om å få drive med de gamle ovnene ennå to år til. Det er det ”alle” i Årdal vil. Odd Eriksen vil bli konfrontert med at regjeringen svikter de løfter de ga i valgkampen. Han forsvarer seg med å gi et løfte om at regjeringen og Hydro skal skape like mange nye arbeidsplasser som forsvinner når Hydro legger ned deler av driften i Årdal. Det sa han til NRK i går og til Dagbladet i dag.

Slike løfter bør han ikke gi, for den slags løfter kan han ikke holde. En ny dørfabrikk kan gi 60 nye arbeidsplasser. Av erfaring oppstår det nye arbeidsplasser når det lokkes med støtte og etableringstilskudd. De er ikke mindre kreative og innsatsvillige i Årdal enn andre steder, men Årdal ligger ikke like gunstig til for nyetableringer som for eksempel Skien. At alle som må slutte i Hydro skal få ny jobb, kan ikke en næringsminister love. Det er en bløff. Noen som mister jobben bør vurdere å flytte fra Årdal til andre steder der det er stort behov for arbeidskraft. Noen må belage seg på å pendle en periode. Og de minst kvalifiserte og motiverte for å få seg noe annet å gjøre, vil bli arbeidsledige i kortere eller lenger tid. Dette vet de i Årdal. Det er slik det er alle steder. Derfor bør ikke Eriksen late som om det ikke vil bli slik i Årdal. Årdal-samfunnet klapper imidlertid ikke sammen om de store ovnene stenges nå. Det er på tide det skjer av to grunner. De forurenser stygt, og det vil sette fart i omstillingen.

Ingen kan garantere for aluminiumsproduksjon i Norge i lang tid framover. Dette bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel internasjonalt. Det er ikke mye aluminium vi bruker her til lands. Hydro tvinges til å legge deler av produksjonen til andre land. Det samme har Norske Skog gjort.

Store deler av det politiske miljø lukker øynene for det som skjer innen produksjon, foredling og salg av aluminium på verdensmarkedet. Dette forsvinner i en rød- grønn saus av ord om en mer aktiv industripolitikk.

I VG i dag svinger den gamle Ap-kjempen, Håkon Lie, som nå har passert hundre år, pisken over den industripolitikk som føres for tiden. Han hevder Eivind Reiten opptrer som en hoven snobb og at Jens Stoltenberg mangler mot til å ta styring med næringspolitikken. Lie vil at mest mulig skal være som det var før i tiden.

Dagsavisen skriver at det jobbes hardt i kulissene for å få Hydro til ikke å stenge de gamle ovnene nå. Det betyr at nærmere 200 arbeidsplasser kan reddes enda noen år. Deretter er målet å få Hydro til å inversere i nye ovner slik at alt kan bli som før i Årdal. Dette er politisk ønsketenkning.

Aps Rolf Terje Klungeland bestemte seg i går for å starte en prosess i full offentlighet for å få kastet både konsernsjef Eivind Reiten og styreleder Jan Reinås i Hydro. Han uttaler seg i dag både til Klassekampen og Nationen. Budskapet er at Reinås ikke er å stole på fordi han i sin tid ledet Norsk Skog inn på en vei som førte til at Union ble lagt ned.

Eivind Reiten gjøres ansvarlig for å ha medvirket til at vi har fått et liberalisert kraftmarked er i landet, som har ført til høyere priser på kraft, og som igjen har gjort produksjon av aluminium mindre lønnsomt. Klungelands tankerekker er, som man forstår, både lange og spesielle.

Klungeland og andre bidrar til å spre forvirring om hva som er regjeringens linje. Det skyldes at vi har en næringsminister som ikke er i stand til å sette foten ned- fordi han ikke vet hvor han skal sette den. Han framstår som et siv i vinden. Det haster for næringsminister Odd Eriksen å skaffe seg den autoritet han trenger får å sette på plass de rød- grønne industripolitiske løshestene.