Samfunnet kaster penger ut av vinduet med å betale ledere i helsevesenet nærmere to millioner i lønn. Det kan Kristin Halvorsen lett gjør noe med. Hun kan gjøre lite med topplederlønningene i Hydro, skriver redaktør Magne Lerø.

Toppsjefene i helseforetakene har hatt en lønnsøkning på nærmere 400 000 kroner de siste årene, viser en oversikt som Dagbladet har utarbeidet. Administrerende direktør Paul Hellandsvik tjente 2 millioner kroner i fjor, og er den som er beste betalt. Lars Vorland i Helse Nord tjener minst, årslønnen er på 1,5 millioner kroner.

Lønnsøkningen skjer samtidig med at alle helseforetakene med unntak av Helse Øst går med underskudd. Det spinkes og spares for å klare budsjettmålene.

– Lederlønningene går nå over alle støvleskaft. Lønnspolitikken som disse direktørene kjører, er mildest talt provoserende. Jeg vil gå så langt som å kalle den helt uanstendig, sier Roar Eilertsen, samfunnsøkonom i De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Det er forståelig at det reageres. Samfunnet kaster penger ut av vinduet på sjefslønninger i helsevesenet. Det er ikke nødvendig å betale nærmere 2 millioner i lønn for å få dyktige ledere i helsesektoren. Lønninger rundt en million er konkurransedyktige også for de fleste ledere i næringslivet. Det er dessuten nok av dyktige ledere i offentlig sektor som kan lede et helseforetak og et sykehus mot å få en årslønn på rundt en million.

Når lederlønningene presses i været, skyldes det at styrene ikke har fått klare nok retningslinjer fra helseministeren. Ellers så mangler styret kraft til å stå i mot presset fra flokken av direktører som nå befolker helseforetakene. Mange av de vil nok sammenlikne seg med hva som betales i næringslivet. Det er lite relevant. I næringslivet lever man i et marked. Sykehusene lever av offentlige bevilgninger.

Det er langt viktigere at finansminister Kristin Halvorsen tar fatt i dette enn å prate seg varm om de høyeste topplederlønninger næringslivet. Dette kan regjeringen gjør noe med. De kan gi beskjed om at lønningene til lederne i helseforetakene er høye nok og at det ikke blir lønnsøkning verken i 2006 eller 2007. Hvis noen av dem slutter av den grunn, vil de få de en lang liste av kvalifiserte søkere som er villig til å ta jobben for en lavere lønn.

VG skrev i går at Hydro-sjef, Eivind Reiten, har tjent 36,7 millioner de siste fem årene. Det har han neppe fortjent. Det er ikke han som styrer oljeprisen. Men slik er det når man høy fastlønn og bonusprogrammer i tillegg.

 

– Nøkterne lederlønninger bør være et klart mål ved statlig eierskap. Det må være et tydelig mål at forskjellene ikke skal øke mellom de som tjener mest og minst, sier Halvorsen til VG. Hun varsler nå retningslinjer for lederlønninger i bedrifter der staten er storeier og antyder at styremedlemmer som ikke vil følge disse, kan bli skiftet ut.

Det har vi ingen tro på. Store børsnoterts selskaper der staten ikke har eierflertall en gang, lar seg ikke styre av retningslinjer fra staten. De vil lønne sine leder slik de mener det er best for selskapet. De vil ikke forplikte seg til at toppsjefen ikke skal få mer enn 3,5 prosent lønnsøkning. Kristin Halvorsen må gjerne kalle styrene uansvarlige og lederne grådige, hvis

det er det hun mener. Men det er dumt å late som om det er hun som bestemmer dette.

Regjeringen kan selvsagt foreslå på generalforsamlingen at bonusprogrammer i Hydro skal droppes. Dette vil sannsynligvis føre til strid med de andre eierne.

Ellers kan VG i dag fortelle at Helge Lund i Statoil får en bonus på 906 000 i tillegg til lønnen på 4,53 millioner. Konsernsjef Geir Isachsen og syv andre ledere i det delvis statseide fiskefor- og oppdrettsselskpet Cermaq, kan dele en opsjonsgevinst på 41,5 millioner. Her er Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister, styreformann. Han sier til VG at han er tilhenger av nøysomhet, men at det ikke kan gjelde et sett regler for statlige bedrifter og et for private. Han innrømmer at han ikke innså at verdistigningen ikke ville bli så stor som del ble etter at selskapet ble børsnotert. Det kan ledelsen nå glede seg over. Ordningen går tilbake til 2001. I dag er opsjonsordninger på vei ut, i all fall i denne typen selskaper. De er erstattet med bonuser som styret har mer kontroll over.

Kristin Halvorsen får bruke mest krefter på å passe på lønnsutvikingen til Dag Mejdell i Posten, John. G Bernander i NRK og Bård Mikkelsen i Statkraft. Her er man eneeier og kan gi beskjed om hvordan det skal være. Så får heller styret trekke seg dersom de ikke vil akseptere de påleggene de får fra staten.