Når Sp vil gjøre det valgfritt om man vil være region eller fylke som i dag, er det stor fare for at regionene koker bort i kålen. Det blir det ingen landesorg av. Ennå vet vi ikke noe om hva regionen skal holde på med i det daglige, skriver redaktør Magne Lerø.

I Soria Moria-erklæringen slås det fast at vi skal ha tre folkevalgte forvaltningsnivåer og at det regionale nivået skal fornyes og styrkes. I arbeidet med å finne ut av hva dette skal bety i praksis, øker forvirringen. Den nådde nye høyder for et par uker siden da statssekretær Inge Bartnes (Sp) i Kommunaldepartementet på et seminar med politikere i Møre og Romsdal slo fast at en eventuell sammenslåing av fylker til større regioner skal være basert på frivillighet. Hvis ingen fylker vil slå seg sammen, ender det altså med at vi får 19 regioner. Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal vil i følge Kommunal Rapport kjempe med nebb og klør for å hindre at fylket blir delt.

Sp vil at det skal være frivillighet over hele linja på kommune- og fylkesplan. Hvis små kommuner skal slås sammen, må det være frivillig. De skal ikke lokkes eller presses til å slå seg sammen. Åslaug Haga har tatt tydelig avstand fra den sammenslåingslinjen som tidligere kommunalminister Erna Solberg representert. Åslaug Haga sier til Kommunal Rapport at hun tror på frivillighet og at det lokalt skal dannes naturlige regioner.

 

Antallet regioner vil selvsagt være avgjørende for hvilke oppgaver de nye regionene skal ha. De rød-grønne er nok uenige både om antallet og hva de skal holde på med i det daglige. Parlamentariske leder i Sp, Magnhild Meltveit Kleppa, minnet denne uken om at de vil at ansvaret for sykehusene skal føres tilbake til regionalt nivå. Det er stikk i strid med det Ap mener. Ap vil hardnakket hevde at helsereformen har vært vellykket og at det ikke blir snakk om å skru klokka tilbake. Det var et salig rot og uklare ansvarsforhold da fylkene hadde ansvaret for sykehusene. Hvis Ap vil gjøre endringer, vil de nok heller sentralisert sykehusvesenet framfor å splitte det opp i mange regioner slik at sentral koordinering blir vanskeligere. Vi tviler på om Ap vil gå for mindre koordinering på et område der kostnadene kan komme til å øke sterkt i årene framover.

Hvis ikke regionene kan få ansvaret for sykehusene, hva kan de da få ansvaret for? Argumentene for sentral koordinering, kan også bruke mot at regionene skal få ansvar for utdanning og samferdsel. Veier og linjer går på kryss og tvers i landet og utdanning må sies å være et nasjonalt anliggende. Dette er fylkeskommunenes problem. Det blir ikke så mye enklere med større regioner.

Fylkeskommunene så dagens lys i 1976. De har aldri blitt en suksess. Oppslutningen om fylkestingvalget har vært liten, og folk går surrer i hva kommunene, fylket og staten har ansvaret for.

Høyre og Frp vil gjerne sette en strek over fylkeskommunene. De mener det holder med to forvaltningsnivåer. Frp synes nå å være noe mer positive til regionene. I alle fall deltar Frps fylkespolitikere aktivt i debatten som når skjer rundt om i fylkene.

Det blir neppe mer demokrati av å ha flest mulige forvaltningsnivåer. Det kan snarere øke enn minke den politiske frustrasjonen over at det ikke er klart hvem som har ansvar for hva.

Vi tviler på om det er flertall i Stortinget for gi fra seg nevneverdig myndighet til regionene. Det er det heller ikke gode grunner for. Stortinget har ikke et for stort ansvar. Det har ikke så mange saker å behandle at det ikke rekker over det.

Det er heller ikke noen grunner til å at kommunestyrene skal avgi ansvar til regionene. Kommunalminister Åslaug Haga har forsikret kommunene om at det ikke skal skje.

Ideen om nye regioner preges så langt av ”fri flyt” både når det gjelder antall og ansvar. Det er først til høsten Stortinget får seg forelagt saken. Fram til da kan forvirringen om regionene øke. Når Sp stiller fylkene fritt med hensyn til om de selv vil være en region eller slå seg sammen med andre, er det store sjanser for at vi ender opp med de fylkene vi i dag har. Om det ender med at regionene ”koker bort i kålen”, blir det neppe noen landesorg av det.