SV mener tiden er inne for å jekke ned Jonas Gahr Støre. SV-veteran Stein Ørnhøi tar jobben med å framstille ham som en fransktalende elitist i pen dress, men uten skikkelig greie på Midt-Østen. SV skaffer seg nå en stor fallhøyde rundt støtten til Hamas, skriver redaktør Magne Lerø.

At Ap og SV er uenige om norsk Midt-Østen politikk er ikke mye å lage oppstuss over. Det er imidlertid verd å legge merke til at SV nå bevisst prøver å svekke den sterke stillingen som Jonas Gahr Støre har fått både internasjonalt og i den norske befolkning, for å få større rom for sin egen politikk. Vi kan ikke tolke SV-veteranen Stein Ørnhøis utspill i Aftenposten i dag på noen annen måte.

– Han er god i fransk og pen i tøyet. Man trenger ikke kunne fransk for å vite forskjellen mellom okkupant og okkupert. Det blir ikke ro før utenriksministeren lærer seg litt mer om Midt-Østen, sier Ørnhøi.

Ørnhøi er ikke en hvemsomhelst i denne sammenhengen. Han står både Kristin Halvorsen og Erik Solheim nær, og var en av de som jobbet i kulissene for at SV skulle gå med i regjering. Han fikk riktignok kalde føtter etter at han så hvor mange velgere SV har tapt på å klistre seg til Ap. Ørnhøi er ikke en som slenger med leppa og forsnakker seg. Han har villet gi Jonas Gahr Støre en skikkelig skrape. Det er oppsiktsvekkende at en som står regjeringen såpass nær anklager utenriksministeren for å ha for lite greie på det han uttaler seg om.

Det er lenge siden vi har hatt en utenriksminister som så til de grader har vært på høyden med de sakene han jobber med. Jonas Gahr Støre vil neppe kalle seg en Midt-Østen-ekspert, men å påstå at han ikke kan nok om Midt-Østen til å kunne fronte norsk utenrikspolitikk på dette området, faller på sin egen urimelighet. Dette provoserer Ap. Ved å trekke fram Støres språkkunnskaper og klesstil, forsøker Ørnhøi å gjøre ham til en representant for en elitistisk kultur som lettvint opptrer i kompaniskap med USA. Dermed havner elitisten Støre på siden av det som skal være regjeringens utenrikspolitikk. Ørnhøi forsøker å gjøre Støre oppstridt, sær og elitistisk, slik at han ikke med sin sterke posisjon skal stå i veien for at SV kan gjennomslag for sin Midt-Østen politikk.

SV har nå etablert en stor fallhøyde for seg selv. De vil ikke ha stans i bevilgningene til Hamas. I denne saken er SV ikke alene. De har støttespillere både i Ap og i Sp. Når SV, med nestleder Audun Lysbakken i spissen, kjører tøft i denne saken, kan de ikke kritiseres for å være illojale mot regjeringen. I denne saken har ikke regjeringen fattet ved vedtak. Det er utenriksministeren som har uttalt seg.

Jonas Gahr Støre hadde vunnet på å være litt rundere i formuleringene den første gangen han uttalte seg. Han gikk så langt i å love stans i støtten til Hamas, at det ble mulig for Erik Solheim å korrigere og presisere at dette ikke var avklart i regjeringen. Siden den tid har Solheim og Støre passet på å ikke eksponere for mye av den uenigheten som er mellom dem. Slik denne saken nå utvikler seg, er det tvilsomt om det er mulig å finne en felles linje. Verken Jonas Gahr Støre eller Jens Stoltenberg ønsker at Norge skal framstå som kanskje det eneste vestlige land som ikke fryser støtten til Hamas. Denne saken rører ved hjerterøttene i SV. Det kan bli tyngre å svelge et kompromiss i denne saken – hvis det er mulig å finne noe kompromiss – enn det regjeringen landet på da det gjaldt oljeboring i Nord-områdene.