Kvinne som støttekriterium

Odd Eriksen snakker ustanselig om mer verktøy. Mener han på ramme alvor at det skal legge ved kontoutskrift for hva de kvinnelige lederne i bedriften tjener, dersom man søker støtte fra Innovasjon Norge? Vi tror han snakker før han tenker godt nok, skriver redaktør Magne Lerø.

Postdoktor Ole Skalpe ved Handelshøgskolen BI har gjennomført en undersøkelse som likestillingsminister Karita Bekkemellem med god grunn kan si seg sjokkert over. Han dokumenterer at kvinnelige ledere tjener 30 prosent mindre enn menn. At mannlige sjefer tjener mer enn kvinnelige, er kjent. Det har sammenheng med at det er flere menn i toppstillinger og høyere opp i bedrifter og organisasjoner. Langt flere menn enn kvinner er dessuten inne på eiersiden i bedrifter. Det påvirker også lønnsutbetalingen. Det mest oppsiktsvekkende i det Skalpe har funnet ut, er at menn får bedre betalt enn kvinner når de gjør den samme lederjobben. Ledere i typisk kvinnedominerte butikker som selger klær, sko, innredningsprodukter, gaveartikler, bøker, blomster og smykker får 76 prosent av lønnen til mannlige ledere innen samme type forretninger.

– Satt på spissen tjener en mannlig sjef i en blomsterbutikk over 30 prosent mer enn sin kvinnelige kollega over gaten, skriver Mandag Morgen som presenterer undersøkelsen.

Noen vil mene at forklaringen på dette er holdninger om at kvinner bør tjene mindre enn menn. Det er selvsagt en fullstendig forkastelig holdning. Er det noe det er offisiell enighet om i vårt samfunn, er det at menn og kvinner skal ha lik lønn når det utføres samme jobb.

Når det gjelder ledere, er det ikke så enkelt. I næringslivet er det ikke lønnsregulativer for ledere. Lønn fastsettes i forhandlinger med de aktuelle ledere. Man betaler det man må betale for å få de lederne en vil ha.

Vi tror menn er tøffere enn kvinner i sine lønnskrav. Det gir høyere lønn enn om man bare tar imot det man får. Menn er også mer opptatt av karriere enn kvinner. Vi tror menn lettere enn kvinner finner seg en ny jobb dersom de ikke er fornøyd med lønnen. Å være en lojal medarbeider, kan man tape økonomisk på. Siden mannlige ledere har høyere lønn enn kvinner i deler av handelen, har det nok en sammenheng med at man må betale menn en høyere lønn for å få de til å ta disse lederjobbene.

Statsråd Bekkemellem sier til Dagbladet at hun er sjokkert, og hun anbefaler kvinner å stille tøffere lønnskrav. Det er en oppfordring vi kan slutte oss til.

Næringsminister Odd Eriksen, som prater mye om bedre og flere verktøy, mener han skal komme opp med noen nye likestillingsverktøy.

– Vi må bli enda tydeligere og skarpere i våre krav til likestilling i næringslivet. Dersom en bedrift ønsker tilskudd til et prosjekt gjennom vårt virkemiddelapparat, som for eksempel Innovasjon Norge, vil vi stille krav til likestilling for at bedriften skal motta penger, sier Eriksen til Dagbladet. Han sier at slike vurderinger skal gjøres for hver enkelt bedrift.

Hvordan har han tenkt seg det? Skal blomsterbutikken oppgi lønnen til daglig leder og Innovasjons Norge gi beskjed om at lederlønningene til kvinnene må økes for at man skal få støtte?

Eller er det slik at man må ha 40 prosent kvinner i styret? Eller må det være 40 prosent kvinnelige ledere i bedriften? Eller skal det sendes en oversikt over hva de kvinnelige lederne tjener med søknaden?

Det virker som om vi her har fått et nytt eksempel på at Eriksen prater, men det blir lite ut av det i praksis. – Han har snakket om alle verktøyene han skal skaffe seg, men i praksis fører han den samme politikken som vi fører, sier de borgerlige.

Eriksen bedriver ord.

For et par uker siden fikk Gunn Ovesen, sjef for Innovasjon Norge, en skrape fra Eriksens høyre hånd, statssekretær Karin Yrvin. I 2005 satset Innovasjon Norge drøyt 18 prosent av pengene sine på kvinner. Målet er 25 prosent.

– Her er det noe som er galt, sa Yrvin til Dagen Næringsliv. Hun minner om at det er gitt øremerkede midler til kvinner.

– Det er bransjer hvor det ikke finnes kvinner i det hele tatt, for eksempel innen fiskeri og fiskeflåten er det ikke lett å gi støtte til kvinner. En del av bedriftene som kvinner starter, faller utenfor virkemiddelapparatet. Hadde vi for eksempel støttet en frisør på bekostning av en annen frisør, hadde vi fått mye kjeft, sier Ovesen til sitt forsvar.

Vi går ut fra at Innovasjon Norge klarer å bruke opp de midlene som er satt av til kvinnelige gründere. Det er nok også mulig – med raske grep – å øke støtten til kvinner til over 25 prosent. Det kan en gjøre ved ikke å stille like strenge krav til støtte til de prosjektene som kvinner søker om støtte til. Hvis måloppnåelse er viktigere enn å vurdere realismen og relevansen i det man søker om støtte til, kan Gunn Ovesen levere i henhold til det som forventes av henne.

Når det gjelder ansettelser av ledere, er det bred enighet om at dersom en mann og kvinne har like kvalifikasjoner, blir det kvinnen som får jobben.

Næringsdepartementet mener kanskje det skal være slik når det gjelder støtte også? Man kan da ikke mene at det skal stilles mindre sterke krav til de prosjektene kvinner søker om støtte til? Da bør man utvide det egne programmet for kvinnelige gründere.

Om Eriksen også har tenkt å be Gunn Ovesen sjekke lønningene til de kvinnelige lederne i de bedriftene som søker støtte, gjenstår å se.