Det er på tide regjeringsråd Nina Frisak gjør jobben sin og sørger for klarhet i reglene for hva statsråder har krav på i tillegg til lønn. Odd Roger Enoksen bør ikke kunne flotte seg i en bil til 800 000, mens en annen ikke har firmabil, skriver redaktør Magne Lerø.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen er den flotteste i bilveien. Han kjører en Volvo XC90 som koster nærmere 800 000 kroner. Statsminister Jens Stoltenberg kjører en Mini Cooper til 354 000, mens kommunalminister Åslaug Haga har valgt Toyota Avensis, som er noe dyrere.

At Sps folk i regjeringen kjører såpass standsmessig, har sendt sjokkbølger inn over Sp i Stortinget. VG skriver i dag om et partiopprør. Flere stortingspolitikere ber de tre statsråden levere inn firmabilene sine.

Statsministeren kontor (SMK) henviser til et stortingsvedtak fra 1992 som åpner for at statsråder kan få egen bil til privat kjøring. Til vanlig blir de kjørt dit de skal av regjeringens offisielle biler.

Sent i går kveld kunne regjeringsråd Nina Frisak ved SMK fortelle til VG at regjeringens firmabilordning skal opp til vurdering.

– I den forbindelse er det naturlig å se på beløpsgrenser, sier Frisak til VG. Professor i offentlig rett, Carl August Fleischer, mener det kan stilles spørsmål ved om stortingevedtaket fra 1962 kan begrunne dagens praksis. Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss vil be Stortingets lønnskomité se på saken.

Denne ordningen har nærmest vært en godt bevart hemmelighet. Flere stortingerepresentanter sier de aldri har kjent til dette. Blant dem er stortingets president Thorbjørn Jagland. Han visste ikke at ordningen eksisterte da han var statsminister.

Det er på tide at politikerne skjerper seg. Dette er blitt en pinlig sak. VG ruller opp den ene uklarheten etter den andre om hva politikerne kan tillate seg. Frp dekning av 7000 kroner for en personlig trener til Siv Jensen, er en liten sak sammenliknet med at Odd Roger Enoksen kjører rundt en meget fet direktørbil når han ikke fraktes av privatsjåfør.

Det er behov for solid opprydning i hvilke regler som gjelder. Det første som bør skje er at en instans får ansvaret for hvilke regler som skal gjelde for politikere og politiske rådgivere, selv om de arbeider i et departement og ikke på Stortinget. Vi har hatt eksempler på at den høyre hånden ikke helt har fulgt med på hva den venstre har gjort.

Det er ikke noen grunn til at stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer skal ha firmabil. Hvis de ønsker det, bør lønnen reduseres slik det er vanlig i næringslivet. De kjører jo ikke selv i tjeneste. Politikere bør klare seg med biler som koster under 400 000. Velger en firmabil, bør lønnen reduseres med 60–90 000 avhengig av bilens innkjøpspris og alder slik skattesystemet regulerer.

De politiske partiene er også tjent med at de samordner avlønning av sine ledere. I dag får parlamentarisk leder i SV ikke en krone ekstra, mens Frp vil betale nærmere 300 000 ekstra til sin partileder. Siv Jensen skal lønnes som statsråd. Frp, som snakker med stor iver om minimal bruk av skattebetalernes penger, velger altså å legge seg på lønnstoppen. De vil også gi Carl I. Hagen lønn som partileder i to år etter at han har gått av. Det betaler partiet. De opererer akkurat som de mest opsjons- og bonuskåte i næringslivet.

Det skapes unektelige et inntrykk av at en del politikere utnytter mulighetene for å skaffe seg noe ekstra. Politikerne er ikke tjent med å framstå på denne måten. Den slags opplag som VG har hatt de siste to ukene, bidrar til å svekke tilliten til politikere.

Dette handler ikke om at politikerne ikke fortjener den lønnen og de ordninger de har. Det handler om mangel på klarhet og konsekvens. De produserer lover og regler på løpende bånd i Stortinget. Nå bør de lage krystallklare regler for seg selv, slik at de ikke til stadighet havner i VG eller hos Oddvar Stenstrøm i Holmgang. Som siste punkt i regelverket bør det stå følgende: Dersom det er tvil om hvordan regelverket er å forstå, skal saken tas opp med Stortingets presidentskap.
Jagland klarer å holde orden på dette.