Nest etter de kabinansatte i SAS Braathens, er de tillitsvalgte i Høyre de som er dårligst til å bedømme den situasjonen de befinner seg i. I ren frustrasjon gjør de Erna Solberg til problemet. Det er et blindspor. Problemet er politikken og Frp, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå har også Stein Erik Hagen funnet de opportunt å henge seg på kritikken av Erna Solberg. På første side i VG forkynner han at han nå melder seg ut av Høyre, som han har vært medlem av siden han var 15 år. Og Høyre kan ikke lenger regne med en million eller to som Hagen har hatt for vane å støtte partiet med i hver valgkamp. Det blir ikke en krone mer, hvis ikke Høyre endrer politikken, sier Hagen. Han vil at Høyre skal føre den politikken Siv Jensen står for. Og en av Norges rikeste menn vil selvsagt ha forandringer i skattepolitikken. Bort med formuesskatten, behold tomtefesteloven og dropp nøytraliteten i næringspolitikken. Det er Hagens medisin – og selvsagt det han selv vil ha størst fordeler av.

Erna Solberg sier det er trist at Hagen melder seg ut, og at hun ikke forstår hans begrunnelse. Hun kunne sagt at det Hagen ønsker seg, ikke henger på greip. Høyre får ikke flere stemmer på å droppe formuesskatten, beholde tomtefesterloven eller senke skattene. Vi fikk jo skattelette i store doser under den forrige regjeringen.

At også Stein Erik Hagen nå taler Frps sak, gjør situasjonen enda vanskeligere for Høyre. Nesten hver eneste dag står det fram en tillitsvalgt i Høyre, lufter sine frustrasjoner og sier at noe må gjøres. Og det som må gjøres, er å skifte ut Erna Solberg. Som om det løser problemet. Høyres problem er ikke Erna Solberg. Høyres problem heter først og fremst Fremskrittspartiet. Dernest handler det om hva slags politikk Høyre skal stå for.

Kristin Clemet har forstått hva de dreier seg om. I det stille har hun samlet en gruppe av mer eller mindre sentrale personer i Høyre, Frp, Venstre og KrF for å finne ut av om det kan være grunnlag for en samling om en ny borgerlig politikk. Clemet har innsett at ved å holde Frp utenfor, vil Høyre ikke ha noen som helst mulighet til å komme i regjeringsposisjon etter valget om tre år. Veien videre går sannsynligvis gjennom et tettere samarbeid med Frp. Frp på sin side må nærme seg både Venstre og KrF betydelig, dersom det skal være mulig å få til et samarbeid omkring en regjering.

Erna Solberg har såvidt åpnet døren på gløtt for Siv Jensen. Hvis landsmøtet ønsker at døren skal åpnes mer, vil neppe Erna Solberg sette seg imot det. Manglende samarbeidsvilje med Frp kan derfor ikke være grunn til å kaste henne som leder nå.

Det er Børge Brende som kjøres fram som Høyres nye redningsmann. Han har ikke framstått som mer Frp-vennlig. Han har stått – og står, så langt vi er i stand til å oppfatte det, for den politikken Høyre har ført og fører. Han bestyrte to departementer i den forrige regjeringen. Han førte den politikken Stein Erik Hagen nå sabler ned.

Det var ingen heiarop i Høyre da Jan Petersen ble valgt til leder. Men han gjorde en god jobb, ned og opp av bølgedaler, og han klarte å sikre partiet regjeringsmakt. Da Erna Solberg ble valgt, skjedde det til stormende jubel fra tribunen. Hun ble lansert som høyresidens «nye Gro» og som en framtidig statsminister. Erna Solberg ble berømmet for å være en modig, kunnskapsrik og dyktig iverksetter med en folkelig appell.

I KrF var det mange som forventet ny framgang for partiet etter at Valgerd Svarstad Haugland ble skiftet ut med Dagfinn Høybråten. Det skjedde ikke. KrF fortsatte i regjering med den samme politikken. KrF befinner seg på mange måter i samme situasjon som Høyre. De må slikke sine sår og samle seg om en politikk som vil tilrekke seg nye velgere.

Valgkomiteen foreslår ingen endringer i ledelsen. Det er en dårlig strategi. Når det først er såpass mange som vil ha Børge Brende inn i ledelsen, burde han blitt en av nestlederne.

Høyre bør samle seg om Erna Solberg som leder de neste to årene. Hvis motstanden mot Solberg øker i styrke, bør hun trekke seg. Hun er kommet bakpå og vil ikke fungere godt som leder dersom hun hele tiden må forsvare sin posisjon mot angrep fra egne sirkler. En leder kan ikke tvilholde på sin posisjon. Ledere bør ikke bæres ut. De bør selv finne ut av om de har den nødvendige oppslutning. Det er tross alt de tillitsvalgte som bestemmer – selv om de tar feil når det gjelde hva partiet er tjent med.

De kabinansatte i SAS Braathens har fremmet horrible lønnskrav. Nå streiker de og graver sin egen grav. Det er en tragedie for et selskap å ha ansatte som har meldt seg ut av den konkurransevirkeligheten de befinner seg i, skriver redaktør Magne Lerø.

På Norsk Kundebarometer, som Handelshøyskolen BI la fram denne uken, fikk SAS Braathens jumboplassen med 49 poeng. Skandiabanken topper listen med 81,8 poeng.

– Dette er katastrofetall og signaliserer et fullstendig tillitsbrudd hos kundene, sier den som er ansvarlig for undersøkelsen, Pål Silseth, til Dagens Næringsliv.

I denne situasjonen, idet påsketrafikken skal i gang, presterer selskapet å stelle i stand en streik. I SAS Braathens ser de ansatte ut til å ønske sin egen ulykke.

Det var kabinpersonalet som forkastet meklingsmannens skisse til løsning og forlot forhandlingsbordet ved 06-tiden. Det er 1070 medlemmer i Norsk Kabinforening som arbeider i SAS som nå er i streik. Forhandlingene med de tidligere ansatte i Braathens fortsetter ut over torsdag.

Administrerende direktør Petter Jansen beklager situasjonen for de påskereisende. Jansen hevder at kabinforeningen sa nei til et lønnstilbud med en samlet økning over det siste året på cirka 5 prosent, i tillegg til en reduksjon av arbeidstiden med cirka én arbeidsuke.

– De kabinansatte som nå streiker, har en gjennomsnittslønn på godt over 400 000 kroner, inklusive diett. For dem som har stått lengst i yrket dreier det seg om vel 500 000 kroner. Lønnen ligger opptil 25 prosent over hva vår nærmeste konkurrent betaler sine kabinansatte. De har sagt nei til et tilbud som kanskje ingen andre grupper i næringslivet vil komme i nærheten av, sier Jansen til sas.no. Han opplyser at lønnsglidningen de siste årene har vært på rundt 8 prosent.

Vi antar Jansen har rett. I så fall er det en streik uten noen som helst berettigelse. Vi har igjen fått eksempel på at en relativ høytlønnet gruppe bruker streikeretten for å presse seg til en lønn som de ikke fortjener. De ansatte i flyselskaper kan ramme all flytrafikk. De har stor makt, som de vet å bruke.

SAS har drevet med underskudd de siste årene. Det er først i år de har kommet på plussiden, men de er langt fra ute av den økonomiske krisen. De ansatte i SAS burde vært fornøyd med den lønnen de har. De kan bli utkonkurrert av Norwegian og andre billigselskaper. Norwegian legger opp til sterk ekspansjon i antall avganger i år. Både flygere og kabinansatte tjener mindre i Norwegian enn i SAS Braathens. De gir Norwegian et konkurransefortrinn på pris. I denne situasjonen fremmer de kabinansatte et krav om en lønnsøkning på 10 prosent og 5 uker ekstra ferie.

Da Jansen overfor journalister i natt hevdet at de kabinansattes lønnskrav er langt høyere enn det SAS kan leve med, svarte de med å henvise til at Jansen selv har en lønn på 2,7 millioner kroner. Mener de styret skal innkalle til ekstraordinært møte for å sette ned Jansen lønn?

De kabinansatte i SAS Braathens er i ferd med å ødelegge sin egen arbeidsplass. Sas Braathens tåler ikke en lønnsøkning på 10 prosent. Selskapet har ikke et overskudd de kan dele ut av. De er i krise. Det er en tragedie å ha ansatte som ikke forstår hvilken situasjon selskapet er i – og sitt eget beste.

De ansatte i SAS Braathens kan sammenliknes med de to som konkurrerte om hvem som kunne bøye seg lengst utfor stupet. Plutselig vant den ene.

Håpet er nå at det finnes mer kollektiv fornuft blant de kabinansatte enn i forhandlingsutvalget ledet av John Lyng.

Bjarne Håkon Hansen har vist handlekraft. Enten nåværende UDI-sjef Manuela Ramin-Osmundsen eller den tidligere, Trygve Nordby, tar feil og tar seg til rette, skriver redaktør Magne Lerø.

De siste dagene er det virvlet opp så mye støv rundt UDI at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Haakon Hanssen ikke hadde noen annen mulighet enn å sette i gang en granskning for å finne ut hva som har skjedd. Det ble bestemt på et krisemøte i natt etter at tidligere direktør i UDI ga sin versjon av saken på NRK i går kveld.

Hanssen er krystallklar i sin kritikk mot at UDI ga 182 irakere opphold i Norge uten at de har oppfylt kravet til fast arbeid.

– UDI har med viten og vilje etablert en praksis de visste ikke var politisk klarert, sa Hanssen til VG, som avslørte saken for et par uker siden.

Til Aftenposten sier han i dag at han ikke vil diskutere dette mer. Han slår fast at slik er det – og slik skal vi ikke ha det. Er man i tvil, skal avgjørelser sjekkes ut med den politiske ledelse.

Men så enkelt er det ikke. Justisdepartementet hevder i et brev til Hanssen at «det ikke er grunnlag for å hevde at UDI har gått ut over sin kompetanse». Det samme syn har tidligere UDI-direktør Trygve Nordby, som nå er generalsekretær i Norges Røde Kors. Han hevder at det politiske ledelsen var tilstrekkelig informert, og at reglene som gjelder gir UDI et handlingsrom.

UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen har tatt initiativet til en granskning av hva som har skjedd. Erna Solberg mener dette ikke er godt nok. Frp mener det som er skjedd er såpass ille at Trygve Nordby bør politianmeldes. Det har nå gått såpass mye politikk i denne saken at Bjarne Haakon Hanssen måtte ta en grep for å få kontroll over situasjonen.

Ramin-Osmundsen har sagt seg sagt seg en enig med Bjarne Haakon Hanssen i kritikken av UDI. Hun var nestleder i UDI før hun 17. mars i år ble utnevnt til direktør og hevder at hun ikke kjente til den praksisen som Trygve Nordby godkjente i oktober i fjor. Den ble i alle fall ikke drøftet i UDIs ledergruppe, sier hun.

Trygve Nordby hevder at både Ramin-Osmundsen og Kommunaldepartementet var informert om denne praksisen.

– Det er plent umulig å ha vært med i min ledergruppe i UDI uten å ha fått med seg dette. Alt skjedde helt åpent, og alle ble informert praksisen. Det ville være umulig å drive UDI uten denne åpenheten, sier Nordby til Dagbladet.

Trygve Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen er altså på kollisjonskurs om hva som har skjedd, og om hvorvidt dette var i strid med god forvaltningspraksis.

Hvis Ramin-Osmundsen har holdt skjult noe om sin egen rolle i forhold til Bjarne Håkon Hanssen, har hun et problem. Det kan være misforståelsen om hva man legger i begrepene å være «informert om». Hvis dette betyr å ha lest dokumenter, kan Ramin-Osmundsen ha rett. Noe annet er det å være uvitende, altså ikke ha fått med seg det som faktisk skjedde. Ramin-Osmundsen hevder at hun nærmest er like uvitende som den politiske ledelse. Er det mulig når man er nestleder i UDI?

Det er ubehagelig for Ramin-Osmundsen å selv bli omfattet av en granskning. Hanssen har nok rett i at det er nødvendig for å gi henne den legitimitet hun trenger som sjef. Det er mulig hun kunne latt være å gå såpass klart ut med kritikk av sin tidligere sjef, Trygve Nordby. Hun har nok hatt et sterkt ønske om å markere at hun er på linje med sin statsråd. I en slik tilspisset situasjon ville det vært helt uholdbart om det ble skapt usikkerhet om nåværende sjef for UDI ikke var på linje med den politiske ledelse.

Bjarne Håkon Hanssen har – med å være tindrende klar om hva han mener og med å ta kontroll over situasjonen – vist seg som en handlekraftig statsråd.

Trygve Nordby kan gå såpass friskt ut fordi han har støtte fra Justisdepartementet. Det er påfallende at han rykker ut med såpass hard kritikk av sin tidligere høyre hånd i UDI, Ramin-Osmundsen. Det virker merkelig at Ramin-Osmundsen ikke skal ha visst om den praksisen som ble fulgt. Hvis det er tilfelle, er det grunn for å stille spørsmål om hva slags ledelse som ble bedrevet i UDI. På den andre side: Har Nordby som sjef først tatt en avgjørelse om en praksis, er det han som har ansvaret for å gi informasjon. Det gjelder ikke en plikt for underordnede til å protestere, si sin mening eller spørre. Om man er informert om den avgjørelsen en sjef tar er ikke avgjørende. Det er etatssjefen som har ansvaret.

Fremdeles forsøker noen å få oss til å tro at redaktørene i NRK skjelver i buksene av et brev de har fått fra Aker Kværner. Ellers er det betryggende at NRK går grundigere til verks enn Per Edgar Kokkvoll når de skal ta stilling til hva de skal vise, skriver redaktør Magne Lerø.

At NRK har sagt nei til å vise en dokumentar – som ifølge Dagbladet.no er så dårlig at den kun fortjener én på terningen – er i ferd med å bli en stor mediebegivenhet. Det handler nemlig om Erling Borgen, som mener at er det noe han kan – så er det å lage dokumenterer. Han har laget nærmere åtti av dem i de årene han har vært journalist. Den forklaringen han har på at den enogåttiende ikke blir vist, er at Aker Kværner har presset NRK til å si nei til visning. De har nemlig skrevet brev der de påstår at Borgen, som nå framstår både som journalist og fredsaktivist, har trukket konklusjoner før han har innhentet all informasjon.

– Vi ville sette pris på NRKs forsikring om at redaksjonen også i denne saken følger de høyverdige etiske retningslinjer som vi er vant til fra NRK, skriver informasjonsdirektør Torbjørn S. Andersen i Aker Kværner.

Dette skal altså ha fått hele redaktørkorpset i NRK med John G. Bernander i spissen til å få den helt store skjelven. Dette er bare eventyr.

Ågot Valle (SV) mener også at Bernander har lagt seg paddeflat for Aker Kværner. Når hun sier at det må få konsekvenser for Bernander, må det bety at han må få sparken. Enten har man tillit til redaktører, eller så har man det ikke.

John G. Bernander er ingen ektefødt journalist. Men han har vist at han våger å ta modige redaksjonelle avgjørelser, senest da han viste Nokas-dokumentaren. Er det noe Bernander og redaktørene i NRK hadde ønsket seg, så var det å kunne vise en avslørende reportasje om Aker Kværner. NRK vil stå for god avslørende journalistikk. De frykter ikke at Kjell Inge Røkke ringer og skjeller ut journalister på telefonene (det har han gjort tidligere) og eller at Aker Kværner bringer en sak inn for Pressens Faglige Utvalg.

Det er god grunn til å diskutere om Aker Kværner har opptrådt kritikkverdig når de har utført oppdrag på Guantanamobasen. Men hva Aker Kværner faktisk har foretatt seg, blir borte i den store debatten om Borgen.

NRKs Brennpunkt-redaksjon har gode tradisjoner for hardtslående dokumenterer. Redaktør Arne O. Holm sier til Dagens Næringsliv i dag at brevet fra Aker Kværner er noe av det mildeste han har vært borti.

I dag skriver både Dagbladet og DN at NRK har underslått å informere Erling Borgen om uttrykket i dette brevet. Lars Kristiansen, sjef for NRK fakta, sier til DN at det er beviselig galt at Borgen er nektet innsyn. En del journalister begynner nå å bruke uttrykket «det hemmelige brevet». Er det stemplet konfidensielt? Er det noen som ikke vil at det skal bli kjent? Er det ikke for lengst kjent at Aker Kværner har henvendt seg til NRK?

Når man bruker uttrykk som «det hemmelige brevet» skal det bygge opp omkring påstanden om at NRK ikke våger å stå oppreist og i åpent terrenget med det de har foretatt seg i denne saken. Det gjør de da. NRK mener rett og slett at Erling Borgens dokumentar ikke holder mål i forhold til saklighet. Han har ikke dokumentert sine påstander godt nok. Hver eneste dag tar redaktører slike avgjørelser.

Og ytringsfriheten er da på ingen måte truet. Flere ønsker å få se dokumentaren. TV 2 sier de vil vise den, men den skal bearbeides. Hvor mye vet vi ikke.

Per Edgar Kokkvoll i Norsk Presseforbund forsvarte NRKs rett til ikke å vise dokumenterer. Etter a han hadde sett den på Skup-konferansen, sa at han NRK burde sendt den. Er det så enkelt å ta stilling til om en dokumentar holder mål eller ikke? Det er betryggende at NRK går grundigere til verks enn Per Edgar Kokkvoll når de skal ta stilling til hva de skal vise.

Stein Erik Hagen har igjen spredt forvirring. Denne gangen har han trukket Svein Aaser med seg i spillet. Aser måtte rykke ut og gjøre det klart at han ikke vil delta i et kompisopplegg om å presse ut sin egen styreleder og ta hans plass, skriver redaktør Magne Lerø.

«Hjelper du meg til et verv, hjelper jeg deg. Klør du meg, så klør jeg deg.»
Det handler om Svein Aaser i DnB Nor og Stein Erik Hagen i Orkla. Fredag sto Hagen fram i Dagbladet og sa at han ønsket at Svein Aaser skulle ta over som styreleder i DnB Nor, underforstått at nåværende styreleder, Olav Hytta, burde få sparken. Dermed var det duket for et stort oppslag på første side i Dagens Næringsliv lørdag med tittelen: «Maktkamp i DnB Nor». I helgen måtte Svein Aaser skrive leserinnlegg der det heter at han ikke er kandidat til styret.

Ønsker han ikke å bli styreleder i DnB Nor når han går av ved årsskiftet? Er det Stein Erik Hagen som har misforstått? Eller er det Hagen som igjen har slengt med leppa og ødelagt spillet? Eller var det Aaser selv som så lyset i helgen, og avlyste den planen han hadde?

Stein Erik Hagen og Svein Aaser har på ingen måte framstått som noen turtelduer. De har vært i kamp både rundt Storebrand og Orkla. Men ting forandrer seg. Det er bare interesser som er evige. Allianser kan skifte.

I en samtalen med Aftenposten på de internasjonale sjefsmøte i Davos i år, skrøt Hagen over alt Aaser hadde fått utrettet i DnB Nor, og stilte spørsmål med om man hadde råd til å gi slippe på en så dyktig konsernsjef. DN mener å vite at Aaser på den tiden hadde tatt opp med styret i DnB Nor at han ønsket å fortsette i stillingen, selv om det er avtalt at han skal gå når han fyller 60 år. Det ønsket ikke styret. Aaser skal da ha vist interesse for styrelederposisjonen.

Å gå fra å være administrerende direktør til styrelder er ikke i samsvar med retningslinjene for god eierstyring og selskapsledelse. Men for dyktige allierte, må det jo være unntak, mener Hagen.

For et par uker siden ble det kjent at Svein Aaser hadde sendt et brev til valgkomiteen i Orkla og anbefalt at John Fr. Odfjell ble avviklet som styreleder og at Stein Erik Hagen overtok.

– Ingen kommentar. Jeg vil i alle fall ikke drive valgkamp, sa Hagen kledelig beskjedent. Alle forsto at dette har han lyst til. Spørsmålet er om hans maktbase er sterkt nok til å få denne posisjonen eller om han må handle enda flere Orkla-aksjer for å komme i den posisjonen han ønsker.

Mye taler for at Aaser kunne tenkt seg å fortsette noen år til som konsernsjef i DnB Nor. Det er jo nesten slik at arbeidsminister Bjarne Haakon Hansen burde grepet inn og sagt at sjefer bør være gode forbilder: å arbeide til de er 67 år like viktig som ikke å få mer enn 4 prosent i lønnsøkning. En mann som Olav Thon må jo lure på hvorfor folk slutter å være sjef i så ung alder.

Under normale omstendigheter burde en konsernsjef som Aaser kunne stått på post i alle fall til han fylte 62 år. Men ifølge DN, mener Nor-fløyen i DnB Nor at det er på tide å få inn en konsernsjef utenfra. Å bytte ut Hytta, som kommer fra Nor, med Aaser, er i alle fall ikke aktuelt.

Stein Erik Hagen er ikke utstyrt med antenner for hvordan hans gjøren og laden virker. Det er tvilsomt om han har forstått hva han satte i gang med offentlig å rykke ut med forslaget om å bytte ut Hytta med Aaser. Derfor måtte Aaser rykke ut i dag og si at han ikke er kandidat til styret.

Hagen vil nok gjerne framstå som den som innsatte Aaser i et nytt, viktig verv. Han var imidlertid ikke klok nok.

Aaser har klokelig ikke sagt et eneste ord om at han har foreslått Stein Erik Hagen som ny styreleder i Orkla. Aaser kan maktspillet. Han sier ikke et ord for mye. Han vet når han skal tale og når han skal tie. Det er det Stein Erik Hagen ikke kan. Hagen har mye makt, men er lite klok.