Gildesjefen sparkes ikke

I en situasjon hvor alle i landet som får vondt i magen lurer på om de har spist fordervet Gilde-mat, er det forståelig at noen mener Axel Krogvig bør sparkes. Men han blir sittende så lenge styret mener at Gilde ikke er tjent med at han trekker seg, skriver redaktør Magne Lerø.

En ulykke kommer sjelden alene. Det har de erfart i Gilde den siste uken. Etter at det så ut som om de hadde fått kontroll med E-coli-smitten fant en forbruker før helgen fant avføring i kjøtt fra Gilde, og det ble kjent at selskapet hadde sendt ut ”forbudt” salamipølse til flere butikker. Både Frp og Høyre rykket ut med krav om at dette måtte få konsekvenser for ledelsen i Gilde. Likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellom truet halvveis med forbrukerboikott av Gilde hvis det ikke ble ordnet opp. Siden fredag har konsernsjef Axel Krogvig måttet svare på spørsmål om han vil trekke seg som konsernsjef.

At Høyre og Frp mener Krogvig bør får sparken, betyr ikke så mye. Det øker selvsagt presset på Krogvig når det blir en offentlig sak om han bør trekke seg. For Høyre og Frp er dette politikk. de vet utmerket godta at de ikke har noen innflytelse over hva styret i Gilde skal foreta seg. De ønsket imidlertid å markere overfor velgerne som viser at man tar saken på alvor. Karita Bekkemellom var klok nok til ikke å legge seg på ”spark sjefen”-linjen. Det ville blitt en huskestue internt i regjeringen dersom hun hadde forlangt Krogvigs hode på et fat. Noe måtte hun som forbrukerminister si. Hun valgte da rasle med sablene med en mulig forbrukerboikott av Gilde. Det likte ikke Bjarne Undheim i Norges Bondelag. Og landbruksminister Terje Riis-Johansen kunne slå fast at regjeringens selvsagt ikke vil oppfordre til noen forbukerboikott av Gilde. Det hadde heller ikke Bekkemellom sagt. Hun bare rasket med sablene og fikk markert seg.

Styreleder Harald Mork sa til Nationen i går at det ikke har vært diskusjoner i styret om toppledelsen i løpet av helgen og at det heller ikke er planer om det.

Krogvik sitter trygt med andre ord. Det kan han gjøre fordi han har fått anerkjennelse for mange for måten Gilde har taklet krisen på.

Vi er selvfølgelig skuffet over Gilde vi også, men vi synes konsernsjefen i Gilde har gjort en bra jobb. han fremstår som åpen og pålitelig i et konsern i krise, uttalte r konsernansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, Per Roskifte, til VG i går.

I 2004 måtte konsernsjef Svein Lyngnes i Prior slutte. I fjor fikk konernsjefen i Tine, Jan Ove Holmen, sparken etter at Konkurransetilsynet anklaget Tine for å ha utnyttet sin monopolstilling i strid med loven. Når Holmen måtte gå, var det ikke minst fordi han håndterte situasjonen elendig. Han viklet seg inn ulike forkleringer om hva som hadde skjedd og provoserte både leverandører og forretningsforbindelser. Vi antar også at Holmen hadde en svakere posisjon som leder i Tine enn Krogvig har i Gilde.

Samvirkebevegelsen har vist at de vet å kvitte seg med levere som ikke holder mål. Alt tyder på at de vil beholde Krogvig fordi de mener han er en god leder. Han har bestått prøven i kriseledelse. Det gjorde han også sist fredag. Da det ble klart at Gilde ved en misforståelse hadde sendt ut varer som Mattilsynet hadde bedt om ikke skulle sendes ut, handlet han umiddelbart. Han beklaget, la seg flat og sa at dette ikke skal skje. Han hyret inn Norske Veritas og/eller utenlandske eksperter til å gjennomgå kvalitessikringssystemet i Gilde, og han innkalte alle lederne til krisemøte. I Nationen i går snakket også Krogvig om at krisen går inn på ham.

Styret i Gilde mener at bedriften ikke er tjent med å sparke Krogvig. Krogvig er ingen belastning for Gilde. Snarere tvert i mot. På Gildes årsmøte forrige helg ble Krogvig hylet for den måten han hadde taklet krisen på. Det er Gilde som har et problem. Krogvig er på ingen måte problemet.

En konsernsjef kan ikke gjøres personlig ansvarlig for at det oppstår smitte på et av de mange anleggene. Det kan det være større grunn til når det skjer misforståelser på grunn av meldinger som gis fra hovedkontoret. Her avslører Gilde at de ikke har gode nok rutiner for bruk i krisesituasjoner.

Forhåpentligvis er Gilde nå ute av tunnelen og klan begynne arbeidet med å vinne tilbake tapt tillit hos forbrukerne. En evaluering av hele E.coli-skandalen er imidlertid bebudet. Her skal Mattilsynet og Folkehelsens rolle gås etter i sømmene. Det spørs om Gilde har så mye å frykte her. Det virker som om det meste av hva som har skjedd i Gilde er kjent.