Nesestyver til PFU

PFU er rammet av husblindhet. I likhet med Se og Hør har de ikke fått med seg at samfunnet ikke godtar at mediene tiltar seg eiendomsrettighetene til kjendisers privatliv til bruk i grenseløs kommersiell utnyttelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Se og Hør, ansvarlig redaktør Odd Nelvik og to journalister fra bladet ble for vel et år siden dømt til å betale Big-Brother-kjendisene Rodney Omdahl Karlsen og Anette Young til sammen 445 000 kroner i erstatning og oppreisning for å ha krenket privatlivets fred og dekke parets saksomkostninger på 300 000 kroner. Se og Hør anket saken. I går ble det fullstendig tap i Borgarting lagmannsrett. Se og Hør må ut med 800 000 kroner.

Denne dommen er en kraftig nesestyver for Pressens Faglige Utvalg (PFU), som mener Se og Hør ikke har brutt god presseskikk.

– Det skal ikke være slik at pressens egne organer er mildere enn retten. Enten så er det noe galt med PFU, eller så er det noe galt med dommen, sier Se og Hørs advokat Cato Schiøtz til Dagbladet.

Dette var da en usedvanlig tøysete kommentar til Schiøtz å være. Han får da ta en dom i Lagmannsretten til etterretning. Er det noen det er noe galt med, er det PFU.

Se og Hør hevder at paret allerede fra første stund søkte offentlighet utenom det vanlige og derfor må finne seg i at mediene fortsatt skriver om deres privatliv. Det hele startet da de to hadde sex på tv. Senere ble de et par. Nå har de gått fra hverandre. Se og Hør trykket et intervju med en kvinne Omdal Karlsen skal ha hatt intim omgang med mens han var kjæresten til Anette Young. Uavhengig om saken er sann eller ikke, så er den krenkende, mener retten.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslo for et par år siden at private bilder av kjente personer ikke kan trykkes uten deres samtykke. Bakgrunnen for dommen var at prinsesse Caroline av Monaco hadde klaget tyske ukeblader inn for domstolen etter at det var tatt bilder av henne og hennes barn i privat sammenheng. Oslo tingrett legger denne dommen til grunn, og konkluderer med at Se og Hør har vist manglende respekt for privatlivet.

– Kjendiser har krav på et privatliv, men personer som inviterer offentligheten inn i privatlivet, kan ikke bare skru av oppmerksomheten når det passer dem, sa Thor Woje, sjefredaktør i Romerikets blad og tidligere leder av Pressens Faglige utvalg etter at PFU hadde behandlet saken. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, uttalte at det er pressen og ikke domstolene som må avgjøre hva som har offentlig interesse.

Det er første gang en sak som er frikjent i PFU er dømt i retten. Gunnar Bodahl Johansen ved Institutt for journalistikk undrer seg i Dagbladet over at jussen er blitt strengere enn etikken. Han snur jo tingene på hodet. Etikken er da ikke blitt strengere enn jussen. Det er PFU som viser sviktende etisk dømmekraft. PFU er ingen pavestol når det gjelder presseetikk.

Denne saken handler om hvor langt mediene skal kunne gå i kommersiell utnyttelse av enkeltindivider. Her preges PFU av en type husblindhet som vi også finner i andre bransjer og organisasjoner. Husblindhet oppstår når man er blitt så nærsynt på sine egen prinsipper og faren for hvor man kan ende dersom man aksepterer at grenser flyttes, at man blir blind i forhold til det man holder på med. Den husblinde har mistet evnen til å se seg selv slik omgivelsene ser en. PFU er blind for at samfunnet ikke godtar at mediene overtar eiendomsretten til kjendisers privatliv.

Kjendiser er fritt vilt i Se og Hør. I forrige uke avslørte MEMO hvordan de herser men mennesker for å få dem til å stå fram. De truer med å avdekke personlige forhold eller de lokker med store pengesummer. På denne måten skape de et inntrykk at det er helt normalt at vi kan lese om de mest intime forhold i enkeltmenneskers liv. Men mange er altså presset til å stå fram. Noen få har tatt kampen opp, blant dem Bjørn Eidsvåg, Eva Sannum og Ole Paus. Etter dommen som falt i går, vil langt flere våge å sette grensen. Se og Hør vil tvinges til å ta mer hensyn. Det er utmerket

Det er og blir moralsk forkastelig å skrive artikkel etter artikkel om personlige forhold når mennesker ber om å få være i fred. Det finnes ingen aktverdig grunn, annet enn at Se og Hør vil tjene penger, som tilsier at befolkningen skal inviteres til å grafse i disse to Big-Brother- kjendisenes privatliv mot deres vilje.

Pressen Faglige Utvalg (PFU) burde satt foten ned for denne typen krenking av privatlivet. Å snakke om at er enkeltindivider ikke kan slå av oppmerksomheten, holde ikke. Hvorfor har ikke enkelindivider rett til å slå av oppmerksomheten om sitt eget privatliv?

Mennesker som har makt, som forgriper seg mot samfunnets lover eller på andre måter utøver en aktivitet som får konsekvenser for grupper av andre mennesker, må finne seg i å få sider av sitt privatliv belyst. Men enkeltindivider og kjendiser må selv kunne trekke sine intimitetsgrenser.

Ytringsfriheten skal vi kjempe for. Men vi må lære å skille mellom å kjempe for ytringsfriheten og å forsvare medienes ønske om kommersiell utnyttelse av enkelindivider.