På sikt kan det bare gå en vei med Frp under Siv Jensen – nedover når det gjelder oppslutning og kanskje oppover når det gjelder politisk makt, skriver redaktør Magne Lerø.

Å overta som sjef etter en gründer som fremdeles skal være aktivt med både som eier og i det daglige, er en risikosport. Det er mye som kan gå galt når den som har hatt all reell og formell makt, skal overlate denne til en annen og trene seg selv på å holde fingrene fra fatet. De klarte det ikke i Kr.F. Valgerd Svarstad Haugland ble en stemmemagnet for Kr.F da hun overtok, men Kjell Magne Bondevik ble oppfattet som sjefen i partiet selv etter han sa i fra seg ledervervet. Mye tyder på at den historiske lederskifte i Frp kan gå bra. Et av tegnene på det er at Carl I. Hagen gjorde det tindrende klart at det er Siv Jensen som skal være Frps statsministerkandidat. Det er ingen vei tilbake. Siv Jensen har fått makten.

Carl I. Hagen har gründerens egenskaper: Visjonær, ensidig, til tider ubregnelig, selvopptatt, sta, emosjonell og med en teft og magefølelse som gjør at man velger rett i avgjørende situasjoner.

Siv Jensen er en profesjonell leder. Hun vil lede Frp etter boka, slik Gro Harlem Brundtland ledet Ap. Gro ledet Ap som en administrerende direktør leder en bedrift. Dagfinn Høybråten er samme type. Det blir ryddigere, skikkeligere, mer forutsigbart med Siv Jensen enn med Carl I. Hagen. Hagen er overbevist om at hun vil klare seg godt i partilederjobben, fordi hun har et riktig selvbilde: Hun vet hun kan drive politikk, men at hun trenger andre rundt seg som har bedre antenner for det som rører seg blant folk enn det hun har. Så lenge Hagen er der med sitt enorme antenneanlegg, går de bra. Hagen vet at Jensen vil lytte til det han og andre populister representerer selv om hun ikke er samme type selv.

Det kan bare gå en vei med Frp med Siv Jensen ved rattet, nedover på sikt– når det gjelder velgeroppslutning, men kanskje oppover når det gjelder mulighetene for å oppnå politisk makt. Siv Jensen trenger ikke velge mellom makt og oppslutning nå, men hun må gjøre det innen tre år.

Hun har alle muligheter for å holde Frp på det nivået de er på nå fram til over kommunevalget neste år. Hennes første mål er at Frp skal gjøre et brakvalg. FrP skal bli ordførerpartiet.

Siv Jensen vil ikke endre FrPs politikk før valget neste år. Hvorfor skulle hun det? Politikken er en suksess når det gjelde oppslutning. Det er over tre år til politikken eventuelt skal iversettes i posisjon.

Nå gjelder det å markere Frps politikk så sterkt som mulig, men samtidig forsøke å styrke dialogen med de andre borgerlige partiene. Siv Jensen har tidligere omtalt Erna Solberg i konstruktive ordelag. Når hun i VG i dag roser Dagfinn Høybråten opp i skyene, er det er viktig signal.

– Jeg har veldig stor respekt for Dagfinn Høybråten som partileder, og vi kommuniserer veldig godt. Han har flere ganger vist at han er handlekraftig og at han er til å stole på, sies Jensen.

Det skal mer til før Høybråten er rede til å føre samtaler med Frp om en felles borgerlig politikk. Nå blir svaret at Frp må nedre politikk før det er aktuelt med samtaler. Det vet Siv Jensen.

Hvis Frp gjør et godt kommunevalg i neste år, vil de satse maksimalt på å få til et samarbeide med de borgerlige partiene. På kommunalt plan skal det demonstreres at Frp tar ansvar og er et parti som er til ås tole på og like god på kompromisser og å sluke kameler som andre partier som får makt.

Det neste halvannet året vil Frp kjøre på to spor: De vil bli enda større og snakke om at de kan danne regjering alene. Det er lite sannsynlig, men det egner seg godt for internt begeistring.

Det andre sporet er samarbeidssporet som innebærer at Frp deltar i en regjering sammen med de andre borgerlige partiene. Hvis det skal skje, må Frp legge om den politiske kursen. Det vil føre til at de mister en del velgere. Det har de råd til.

Med et Frp på 30 prosent og Høyre på 12, vil Høyre vegre seg mot å gå inn i en regjering. Men Frp på 20, Høyre på 15 prosent, Venstre og KrF på fem prosent hver, øker sjansen for å få til en borgerlig regjeringsalternativ, men da blir ikke Siv Jensen statsminister.

Det hjelper ikke Frp å bli større, hvis de ikke får støtte slik at de får politisk makt.

Dette har Erna Solberg sett. Nå inviterer hun til drøftelser med de andre borgerlige partiene der målet er å få til en mer samordnet borgerlig opposisjon. Det handler om hvem som skal ta regien på borgerlig samordning. Den vil Erna Solberg ha. Erna Solberg og Siv Jensen vil nok sørge for en god dialog. Det er det begge tjent med.