Det finnes ingen kategori for «snille, norske klasebomber». Nå må regjeringen ta på alvor at de har gått inn for et forbud mot klasebomber og fjerne de norske klasevåpnene. Hvis ikke ender man opp med en dobbeltmoral, skriver redaktør Magne Lerø.

Det tok lang tid før regjeringen forsto at de var kjørt opp i et hjørne når det gjaldt ordningen med firmabiler som kun en engere krets visste eksisterte. Det var mye merkelig formuleringskunst å observere som forklaring på at Odd Enoksen skulle ha en bil til 800 000 kroner hjemme, mens han blir kjørt og hentet av privatsjåfør til alle døgnets tider den tiden han er i Oslo. Nå er det forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen som har havnet i en uforståelig klase av bortforklaringer, forklaringer og presiseringer. Hun kommer ikke til å klare å snakke seg ut av det klisteret hun har havnet i. Regjeringen må rett og slett bestemme seg for om de er for eller imot klasebomber – og ta konsekvensen av det.

I mange år har vi trodd at det norske forsvaret ikke har klasebomber. Regjeringen har engasjert seg internasjonalt for å forby denne våpentypen. Så blir det kjent at det norske forsvaret har 53 000 granater med klaseammunisjon. Disse klasebombene vil regjeringen holde utenfor forbudet. Det er nemlig ikke «skikkelige» klasebomber.

Strøm-Erichsen forsøkte å forklare det norske folk på Dagsrevyen i forrige uke at de våpnene Norge har er «snillere» enn de klasevåpnene andre land bruker. Det er nemlig bare en prosent av «småbombene» som ikke går av, sa Strøm-Erichsen. Så viser det seg at hun er feilinformert. Det kan være 2–3 prosent av sprenglegemene som blir liggende udetonert på bakken – og som kan ramme sivilbefolkningen lenge etter at kamphandlingen er over. De klasebombene vi har, er av samme type som de britene slapp over Basra i Irak. De produseres av et israelsk-tysk firma som Statens Petroleumsfond ikke vil investere i på grunn av at de produseres klasebomber.

Koalisjonen mot klaseammunisjon (CMC), som har 160 organisasjoner som medlemmer, er krystallklare på at de norske klasevåpnene må omfattes av det forbudet de arbeider for skal bli innført.

Forsvarsministeren liker situasjonen dårlig. Hun har nå varslet full gjennomgang av treffsikkerhet og testrutiner. Dette viser at hun ikke er på høyde med situasjonen. Hvordan har hun tenkt seg dette? Skal hun be forsvaret skyte ut noen granater og telle etterpå hvor mange udetonerte sprenglandinger som ligger igjen?

Dette handler ikke om treffsikkerhet og testrutiner. Det handler om troverdighet. Hvis forsvaret mener at det må ha disse våpnene og at de er blant de «snilleste» som finnes, så får man stå for det. Da må man i anstendighetens navn ikke fronte kampen mot klasevåpen, men legge seg på den linjen de andre Nato-landene velger.

Den linjen regjeringen nå følger, ender med at vi blir beskyldt for dobbeltmoral. Forsvarministeren kan bare glemme å forsøke å vinne fram internasjonalt med en egen norsk definisjon av hva en klasebombe er.