SAS-sjefen går av

SAS må se seg om etter en ny sjef som er klar for å kutte kostnader og som ser det som en utfordring å skulle lede en stor flokk ansatte som ikke innser at deres eget lønnsnivå er den største trusselen selskapet deres står overfor, skriver redaktør Magne Lerø.

Jørgen Lindegaard går av som konsernsjef i SAS til høsten. Han har ledet selskapet siden 2001. I denne perioden har han kuttet kostnader for 14 milliarder. Allikevel må SAS notere seg for et tap på 9,1 milliarder i den perioden Lindegaard har vært konsernsjef.

– Det har vært fem år dominert av store endringer. September 11-aksjonen kom rett etter jeg tok over, og hadde en stor innflytelse på folks reisevaner. I løpet av disse årene, har også lavpriskonkurransen hatt et skikkelig gjennombrudd. De første stegene i de nødvendige innsparingene i selskapene er nå gjort unna. Jeg føler det er et riktig tidspunkt for en ny konsernsjef å ta over, sier Lindegaard i en kommentar.

Det har tært på kreftene å jobbe med nedbemanninger og kostnadskutt. Han sier han har brukt nesten all sin tid på SAS, og kun sporadisk har fått sett barnebarna sine. Nå var det nok. 

– Styret beklager at Jørgen Lindegaard har valgt å forlate sin stilling. Han har gjort en fremragende jobb for selskapet. Det er ingen overdrivelse å si at han har hatt en av de vanskeligste toppjobbene i Skandinavia. Han har lagt en stabil plattform for de endringene vi er nødt til å gjennomføre videre, sier styreformann Egil Myklebust i SAS.

Selv om SAS har tapt 9 milliarder den tiden Lindegaard har vært konsernsjef, kommer han til å bli omtalt som redningsmann for SAS. Flere selskaper har gått på ryggen de siste årene. Lindegaard har fått SAS på rett kurs.

John Lyng i Norsk Kabinforening sier til NTB at dette ikke kom overraskende. Lyng karakteriserer den avtroppende konsernsjefen som en «hard negl» rent profesjonelt. Lyng sier til N24.no at Jørgen Lindegaard bør gå av raskere enn han selv har varslet.

– SAS har ikke tid til å ha en leder sittende på oppsigelse i seks måneder, slik det nå legges opp til. Vi trenger en ny leder raskt på plass, lenge før det har gått et halvt år, sier han til Næringsliv24.

– Når det har vært kuttet så kraftig over lang tid, oppleves det som en lang nedtur for de ansatte. Nå som vi skal bygge videre, er det lettere for de ansatte å samle seg rundt en ny sjef, som ikke har de store besparelsenes stemplet i pannen. Men vi tåler ikke at SAS blir liggende i vakuum et halvt år uten ny leder, sier han.

Kjell Inge Røkke klarte å skaffe seg en ny sjef på dagen etter at Helge Lund varslet overgang fra Aker Kværner til Statoil. Styreformann Egil Myklebust er nok ikke så rask i snuen. Det er ikke uvanlig at styret bruker flere måneder på å finne ny toppsjef, og det går gjerne enda noen måneder før den nye kan tiltre. Lyng må nok smøre seg med tålmodighet. Har SAS Braathens fått en ny leder på plass til jul, får han være fornøyd.

SAS Braathens har mange problemer å hanskes med. At Jørgen Lindegaard blir sittende til høsten når han går av på eget initiativ, er ikke et problem. Det er bedre at Lindegaard er på post enn om man konstituerer en annen. Selvsagt vil styret jobbe for å få på plass en ny konsernsjef så raskt som mulig.

Lyngs kategoriske uttalelser om at SAS ikke kan leve med Lindegaard på oppsigelse, er et nytt eksempel på hans manglende evne til å bedømme den situasjonen selskapet er i.

SAS må fortsette å ta Lindegaards beske medisin. Det blir ikke mindre kostnadskutt med en ny sjef. Nye kostnadskutt på 2 milliarder er vedtatt. Kostnadene er det store problemet SAS har. Og kostnadene er først og fremst knyttet til høye lønninger.

Hvis Lyng tror han skal få en ny sjef med mindre fokus på kostnader, er det en søt dagdrøm han har blitt overveldet av. SAS må nok lete etter en sjef som er forberedt på å takle turbulens og som ser det som en utfordring å skulle lede en stor flokk ansatte som ikke innser at deres eget lønnsnivå er den største trusselen selskapet deres står overfor.

 

Artikkelen ble publisert 16.05.2006 kl 12:46, oppdatert 18.05.2006 07:46.