Hvis Odd Eriksen vil drive kompis-salg av BaneTele til Tormod Hermansen, må han ristes til nøytralitet og objektivitet. Men ikke en gang kapitalistene i Orkla Media er bundet til å selge til de som byr høyest isolert sett, skriver redaktør Magne Lerø.

Børge Brende fikk kaffen i vrangstrupen på lørdag, sier han. Det skjedde da han leste i Dagens Næringsliv at næringsminister Odd Eriksen har tenkt å selge BaneTele til Bredbåndsalliansen, selv om Ventelo er villig til å betale rundt 200 millioner mer for å få slått kloa i BaneTele.

Bredbåndsalliansen eies av flere kommunale energiselskaper, og er opprettet for å kunne kjøpe opp BaneTele. Ved å knytte sammen energiselskapene og BaneTeles transportnett, kan selskapet bli en nasjonal bredbåndsaktør. En konkurrent til Telenor, med andre ord.

Politikerne har i fem år diskutert hva som skal skje med BaneTele. Det har vært mye fram og tilbake. Det var administrerende direktør Trygve Tamburstuen som så potensialet i det BaneTele kunne bli. I 2001 fikk han kjøpt fibernettet til konkursboet til Enitel. Senere måtte han trekke seg som leder for selskapet på grunn av sterk kritikk, beskyldninger og påstander om ulovligheter.

Tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen er styreleder i Bredbåndsalliansen. Han har nok jobbet godt i korridorene lenge for å få overta BaneTele.

Styret, de ansatte og handelsbanken Capital Markets som Næringsdepartementet har brukt som rådgiver, anbefaler at BaneTele slipper Ventelo inn på eiersiden. Det vil tilføre BaneTele mye trafikk i nettet og gi økt lønnsomhet. Men DN skrev lørdag at næringsminister Odd Eriksen har besluttet å innlede eksklusive forhandlinger med Bredbåndsalliansen.

Styreleder Kjell Gustav Knudsen skal ha skrevet brev til Næringsdepartementet om at de vil trekke seg dersom videre forhandlinger om salg kun skjer med én interessent.

– Her har næringsministeren tydeligvis bestemt seg for Bredbåndsalliansen, og overkjører alle bare fordi han liker Tormod Hermansen. Han overkjører styret, han overkjører rådgivere – maken har jeg ikke vært borti, sier tidligere næringsminister Børge Brende. Han vil ta saken opp i Stortinget. Høyre antyder at Eriksen kan være i ferd med å handle i strid med avhendingsinstruksen, som trekker opp retningslinjer for hvordan salg av statlig virksomhet skal skje.

De rød–grønne vil utvilsomt være mer fornøyd med å selge hele selskapet til kommunale energiselskaper enn til Ventelo, som eies av stiftelser kontrollert av privatpersoner registrert i skatteparadiset  De britisk jomfruøyer. Ventelo og de rød–grønne er som ild og vann. Det står også i Soria Moria-erklæringen at BaneTele skal være et offentlig kontrollert selskap.

Dette er langt fra noe kompis-salg til Tormod Hermansen. Det har ingen ting å gjøre med at Eriksen liker den tidligere Telenor-sjefen, slik Brende sier. Her har vi endelig et eksempel på at det er forskjell på Høyres og de rød–grønnes industripolitikk.

Det er ikke så enkelt at staten må selge til den som er villig til å betale mest. Ikke en gang i Orkla, hvor det kun er private kapitalister som styrer, er det slik. Den nye styreformannen, Stein Erik Hagen, har i alle fall sagt at han vil at Orkla Media skal være norsk. Det kan koste ham noen millioner. Det går vi ut ifra at han er smertelig klar over.

Hvis Odd Eriksen ikke skal selge til Ventelo men til Bredbåndsalliansen, må ha han gode grunner for det. En god grunn er at vi får opp en konkurrent til Telenor. En annen grunn er at de rød–grønne mener at det offentlige bør være tungt inne på eiersiden i selskaper som har ansvar for landets elektroniske infrastruktur. Det kan gjerne Høyre være uenig i. Det er imidlertid ikke forbudt å legge politisk begrunnede strategiske føringer til grunn for et salg. Det kan også være at Odd Eriksen og hans folk mener at det på sikt vil være best butikk å selge til Bredbåndsalliansen.

Vi får ta det litt rolig frem til vi får se hvilke begrunnelsen Odd Eriksen har. Eriksen er neppe så bortreist at han ikke klarer å håndtere dette salget i tråd med gjeldende retningslinjer. Hvis staten som eier vil legge andre premisser til grunn enn styret, bør styret selvsagt trekke seg. Et selskap kan ikke ha et styre som vil gå for en helt annen strategi enn eierne. Dette er kurant eierstyring.