Haga mister regions-grepet

Ikke vil vi ha føderalisme her til lands, ikke vil Østfold og Anne Enger Lahnstein underlegges Oslo og ikke vil politikerne på Stortinget miste enda mer innflytelse. Det er ikke noe rart Åslaug Haga er i ferd med å miste grepet om hele regionsreformen, skriver redaktør Magne Lerø.

Kommunalminister Åslaug Haga er i ferd med å miste grepet rundt den såkalte regionsreformen. Den går i korthet ut på at dagens 20 fylker skal erstattes av 6–8 regioner som skal styres av folkevalgte. En del av de oppgaver staten i dag har, skal overføres til de nye regionene. Det begynte å rakne for Haga for noen måneder siden. Da ble det klart at flere av fylkene slett ikke ønsket å slå seg sammen. Haga svarte da med at fylkene ikke skulle tvinges, og at det var mulig å ha flere regioner enn det som er tenkt.

– Vi ønsker en mer robust fylkeskommune og i tillegg velger vi å kalle det regioner. Poenget er at vi mener det er viktig med et robust mellomnivå for å bidra til desentralisering. Det er jo ikke det viktige om vi kaller det fylkeskommuner eller regioner, sier Åslaug Haga til Nationen i dag.

Denne uttalelsen viser at hun er i ferd med å ta nerven ut av hele regionsreformen. Hvis fylker ikke skal slås sammen til store regioner, er det ikke noe poeng å gi fylkene et nytt navn. Det har ikke vært snakk om å overføre større ansvar fra staten til fylkene. Debatten har gått på om det er noe poeng med dagens fylker når de nå har mistet ansvaret for sykehusene.

Høyre vil ha større kommuner og droppe hele fylkeskommunen. Ap er for så vidt med på regionstenkningen, men har gjort det klart at det ikke blir aktuelt å overføre ansvaret for sykehusene til regionene.

Nå er det begynt å gå opp for Sp hva de har gått inn for. Ute i fylker og kommuner øker motstanden mot de regionshovedstedene som står fram.

Fylkesmannen i Østfold, tidligere Sp-leder Anne Enger Lahnstein, advarte for noen uker siden mot den ansvarspulverisering som den nye regionreformen kan innebære. Er det noe folk i Østfold ikke kan tenke seg, er det å bli underlagt «regionsstyret» i Oslo. I Ukeavisen Ledelse i forrige uke lot Gunn Owesen, sjefen for Innovasjon Norge, det skinne igjennom at det kunne bli så som så med nasjonale grep for nyskaping dersom dette overlates til regionene. I siste nummer av Stat og Styring problematiserer tidligere statsråd, Lei Arne Hele, som nå er forsker ved Norsk Institutt for by- og regionforskning, regionsreformen. Han mener den tenkning Kommunenes Sentralforbund, Sp, SV og langt på vei Ap legger til grunn, innebærer en svekkelse av den nasjonale styringen på viktige politikkområder.

– For regiontingene må selv få bestemme politikken på felter de er satt til å styre. Hva blir i så fall igjen av enhetsstatens regionale forvaltning og tjenesteproduksjon? Skal ansvaret begrenses til lovlighetskontroll og tilsyn med at nasjonale minstestandarder overholdes, spør Heløe. Han avslutter sin artikkel med å spørre om denne «regionalismen med et snev av føderalime» har et holdningmessig grunnlag i befolkningen.

Svaret på det spørsmålet er nei. Det er det som er i ferd med på skje nå. Hele regionsreformen kan koke bort i kålen fordi Haga ikke vil tvinge fylker til å slå seg sammen – og Ap ikke vil overføre makt fra Stortinget til de nye folkevalgte regionsstyrene.

Bondevikregjeringen ville starte med å evaluere fylkeskommunene. Dette hoppet de rød–grønne over. De burde tatt seg tid til en evaluering.

Hvis Stortinget ikke vil skjære igjennom og opprette 6–8 regioner, er det ikke grunnlag for en regionsreform. Dernest må Stortinget finne ut av om de vil gjøre seg selv enda mer maktesløse. Mye av politikken er i dag overlatt til rettighetsbestemmelser, markedet og alt som følger med EØS-avtalen. En regionreform vil innebære at de gir fra seg enda mer politisk innflytelse, riktignok til andre folkevalgte.

UDI-saken viser at politikere ikke ønsker å gi fra seg styring på områder de blir holdt til ansvar. Vi kan få en debatt framover om staten i mindre grad skal satse på å styre gjennom statlige etater med stor frihet til selv å treffe avgjørelser på grunnlag av overordnede politiske føringer. UDI kan de ta nakketak på om de ikke gjør som statsråden vil. Folkestyrte regioner kan de ikke ta grep på samme måten. De må få gjøre som de vil – det er det som er poenget med en regionsreform.