Alle Ap-politikerne som aksjonerer for at Telenor ikke skal selge Opplysningen 1881, kan nå aksjonere mot at LO via A-pressen skal få kloa i Orkla Media. Det betyr nemlig tap av minst 400 arbeidsplasser, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå har de røde Ap-aksjonistpolitikerne fått en ny sak de kan kjempe mot til krampa tar dem. Vi tenker på Steinar Gullvåg som mener Jon Fr. Baksaas i Telenor bør gå fordi han ikke har fått med seg at landet har fått en ny regjering som – ifølge Gullvåg – ikke vil ha noe salg av Opplysningen 1881. Vi tenker også på Rolf Terje Klungeland som vil gi hele styret og Eivind Reiten sparken fordi de vil redusere antallet arbeidsplasser i Årdal, og på Jan Bøhler som er med overalt der det er snakk om at det skal innføres en ny rød–grønn næringspolitikk her til lands.

Dagbladet skriver i dag at A-pressen vil kjøpe Orkla Media. De ansatte frykter det betyr at 400 arbeidsplasser forsvinner. Det er nesten liker mange arbeidsplasser som kan bli borte dersom Opplysningen 1881 selges, og den nye eieren bestemmer seg for å nedbemanne over en lav sko. Både i Opplysningen 1881 og i A-pressen/Orkla Media er det mange kvinner ansatt. Og det er ansatte utenfor Oslo vi snakker om.

Det delikate i denne saken er at LO er storeier i A-pressen, og LO-leder Gerd-Liv Valla er styreleder. Dagbladet skriver at LO er villig til å legge en halv milliard på bordet for at A-pressen skal få slått kloa i sin nærmeste konkurrent. Vi trodde ikke det var mulig på grunn av bestemmelsene i eierskapsloven. Men A-pressen har funnet et smutthull, og kulturminister Trond Giske har sagt at dette hullet er det mulig å smette både ut og inn av.

Dette blir ikke strake landeveien for Gerd-Liv Valla. Er det noe de ansatte i Orkla er imot, så er det å bli kjøpt opp av A-pressen. Hvis konsernsjef Alf Hildrum har lykkes i å forklare de ansatte at det heller ikke blir noen spøk om andre enn A-pressen får ta over, er de ansatte i A-pressen skeptiske og ikke innbitte motstandere som i Orkla. En annen sak er at de ansatte i Orkla vil anklage Stein Erik Hagen for å være en sviker – hver eneste uke, i alle fall til han fyller 67 år.

LO-lederen må regne med å ha noen hundre taleføre i mediebransjen imot seg i denne saken. Forbundssekretær Anders Skattkjær i Fellesforbundet legger nå opp løpet.

– Hvis disse planene blir virkelighet, er det dramatisk for mange arbeidsplasser. En LO-leder kan ikke ha hånda på rattet i en slik løsning. LO sitter i glasshus her. Blir disse planene virkelighet, har ledelsen et forklaringsproblem. For LO kan ikke være en ren mediekapitalist,

sier Skattkjær, som ikke vil bekrefte at saken blir tatt opp på dagens forbundsmøte i Fellesforbundet.

Så lenge LO er en storeier i A-pressen, må de nok opptre som mediekapitalister flest. Det er mediekapitalisten i Schibsted og Orkla man kjemper mot. Dagsavisen har meldt seg ut av dette «kapitalistkjøret» og blitt stiftelse. Det er en høyst usikker tilværelse. De har ikke mye penger igjen på bok, og lever av statsstøtte.

Vi går ut i fra at Bøhler, Gullvåg og Klungeland mener at A-pressen ikke må finne på å kjøpe Orkla. Det vil jo føre til tap av arbeidsplasser. Disse tre lever fortsatt i sin «Soria Moria-verden» med sin nye, aktive industripolitikk. Gerd-Liv Valla lever i virkelighetens brutale kapitalistverden. Der agerer man slik som A-pressen nå gjør. Det snakkes om synergieffekter på 2 milliarder ved å samordne Orkla Media og A-pressen.

Vi håper det blir Dagbladet og ikke A-pressen som stikker av med Orkla Media. Vi tror det er sunt og godt at vi har tre store uavhengige mediekonserner. Om det er kapitalistene i Orkla eller Dagbladet som er eiere, er ikke avgjørende.

Denne saken har også en parallell til debatten om Statoil, som Bøhler står midt oppe i. Statoil er et børsnotert selskap. Her er staten den dominerende eier, men er man børsnotert, skal selskapet styres ut fra forretningsmessige prinsipper. Det spiller liten rolle om det er Gerd-Liv Valla eller Johan Fr. Odfjell som er styreleder i A-pressen. Konsernsjef Alf Hildrum vet hva dette handler om. Han kan ikke ha et styre som sier nei til den strategi han legger fram fordi det betyr reduksjon av noen arbeidsplasser. Det skjer hver enste dag at bedrifter reduserer antallet ansatte. Heldigvis. Nå sliter mange bedrifter for å få tak i ny arbeidskraft.

Om styrelederen i Statoil stemmer Høyre eller Ap betyr fint lite. En styreleder i et stort internasjonalt selskap driver ikke politikk. Han, eller hun, driver business. Og de skal vise samfunnsansvar og arbeide i tråd med bedriftens etiske retningslinjer. Den slags kvaliteter er ikke forbeholdt styremedlemmer som stemmer bestemte partier.

I NSB, Statkraft, Posten, NRK og Avinor er det litt annerledes. Der er staten eneeier. Det gir statsråden som generalforsamling større handlefrihet. Og det er mulig for politikerne å gi disse selskapene beskjed om at det er andre hensyn enn avkastning som skal legges til grunn når viktige veivalg skal foretas.