Når arbeidsforholdene i norske sykehus er så elendige at de ansatte blir syke av jobben, er det ikke lederne, men politikerne som har ansvaret, skriver redaktør Magne Lerø.

Landets sykehus får strykkarakter av Arbeidstilsynet. Etter å ha gjennomført 800 tilsyn i alle fem helseregionene, konkluderer de med at alt for mange av de ansatte blir syke av å arbeide på sykehuset. I løpet av et år har tilsynet gitt 290 påbud om bedring av arbeidsmiljøet.

– I kampen om kronene har helsevesenet skjøvet pasientene framfor seg. Derfor har arbeidsgiveren prioritert ned de tilsette, sier prosjektleder Tom Østhagen i Arbeidstilsynet til Vårt Land. Inspektørene som har gjennomført tilsynene sitter nå og gjør ferdig sluttrapporten. Når den foreligger, er det duket for en saftig debatt i Stortinget om bevilgningen til sykehusene er store nok.

Harald T. Nesvik (Frp) sier til Vårt Land at arbeidstilsynet avdekker at Stortinget og regjeringen ikke har gjort jobben sin. Han mener bevilgningene til sykehusene ikke er store nok og at mange sykehus har et ledelseproblem.

Arbeidstilsynet slår fast at det er et stort sprik mellom arbeidsoppgaver og ressurser på norske sykehus. Det fører til at ansatte strekker seg så langt at de til slutt blir syke. I en slik situasjon er det vanligvis ikke lederen som er problemet. De er like maktesløse som de ansatte. Når det ikke er penger til noe som helst ut over det helt nødvendige, og det strømmer på med pasienter slik at også korridorene må tas i bruk, er det for enkelt å gjøre avdelingsledelsen, eller divisjonsledelsen eller sykehusdirektøren ansvarlig. Hadde forholdene vært spesielt ille i enkelte områder i landet, kunne det gitt mening å stille spørsmålet om det var ledelsen i det aktuelle helseforetaket som sviktet. Men vi får inntrykk av at det er det er samme elendigheten over hele linja. Da er det regjeringen og Stortinget som har ansvaret.

Stortinget har en del valg. De kan øke bevilgningene, øke egenandelene, gjennomføre flere effektiviseringstiltak eller de må bestemme seg for hvilke oppgaver helsevesenet ikke skal utføre. Effektivisering innebærer at man lager større enheter og flytter funksjoner fra lokalsykehusene. Det blir det garantert bråk av, og Sp har sagt at de vil kjempe for å beholde lokalsykehusene. Det har vist seg at politikerne vegrer seg for bestemme hva helsevesenet ikke skal ta ansvaret for. Sannsynligvis ender det opp med at bevilgningene til sykehusene må økes neste år. Det går ikke an å fortsette som nå.

Hvis ikke arbeidssituasjonen for de ansatte blir bedre, vil dette få konsekvenser på sikt. Ansatte vil søke seg bort fra sykehusene. Det er langt fra sikkert at de da velger å jobbe i hjemmesykepleien. Der er det også slik at det skal springes fortere og fortere. Den situasjonen vi har havnet i, kan også få konsekvenser for rekrutteringen til yrket. Hvis inntrykket av at helsevesenet er et fryktelig sted å jobbe befester seg, vil det får konsekvenser for hvem som vil ta syke og hjelpepleier-utdanning.