Akademisk streike-ulykke

Nå gjelder det å få strukket et halmstrå til Knut Aabakke, slik at akademikerne kan komme seg på jobb igjen. Det er surt å måtte streike når alt er opp og avgjort, og det bare er noen peanøtter å forhandle om, skriver redaktør Magne Lerø.

Det har gått bedre med årets lønnsoppgjør enn vi kunne frykte. Det burde ikke ta lang tid før streiken er over i NRK, og akademikerne kommer seg i arbeid igjen. De med høyest utdanning dannet Akademikerne fordi de mente de ville oppnå mer ved ikke å gå i spann med de med et par års mindre utdanning i AF. I årets lønnsoppgjør satset de på å få et løft. Slik gikk det ikke. Akademikerne ligger an til å bli taperne i årets lønnsoppgjør. De brøt forhandlingene på morgenkvisten og hadde nok regnet med de andre arbeidstakerorganisasjonene i stats- og kommuneoppgjøret hadde gjort det samme. Istedenfor tok Gerd-Liv Valla en telefon til Jens Stoltenberg. Hun fikk ut 90 millioner. Ikke all verdens. Det utgjør ikke mer enn 0,1 prosent på rammen. Det ble likevel en markering av at nå var det ikke mer å hente. Det ga nok Valla beskjed om. Siden Akademikerne hadde brutt og var i gang med streiken, fikk de ikke være med på den anretning som oppgjøret til slutt fikk. Det gikk den motsatte veien av det Akademikerne ønsket seg. Det ble sittende igjen med skjegget i postkassa, og måtte gå i gang med en streik de visste det ikke ville være noe poeng i.

Siden den tid har det kommer flere merkelige utspill fra Akademikerne. Først ba Akademikerne om å få møte statsministeren. Han hadde jo snakket med Valla. De visste nok selv at det var dødfødt å be om noen slikt i en streik. Hvem tror Akademikeren at de er?

Så fant de på å be om at statens personaldirektør, Jørn Skille, måtte gå av. Ifølge Akademikernes leder, Knut Aarbakke, var han bare en nikkedukke for politikerne. Så kritiserte de hele systemet for lønnsfastsettelse. Deretter tok de statsministerens søster, Camilla Stoltenberg, ut i streik. Det må de ha lov til. De fikk mediedekning på det. Og nå trapper de opp igjen.

Nå gjelder det å få strukket ut et halmstrå til Knut Aarbakke, slik at alle akademikerne kan komme seg i arbeid igjen. Akademikerne vet at det ikke skal lønne seg å bryte ut av en fellesmegling, for så i ettertid komme å be om noe som er bedre enn det de andre har fått. Rammen er lagt for Akademikerne. Det er bare peanøtter igjen å forhandle om.

Vi vil tro de akademiske medlemmene som er blitt tatt ut i streik, er temmelig oppgitte. Dette er ikke lenger en streik for lønn, men et spill for at Knut Aarbakke skal få ro seg i land. Staten er selvsagt klar til å komme med et nytt lønnstilbud. Men det er først og fremst Akademikerne som nå må stikke fingeren i jorden i forhold til hva det er realistisk å oppnå i årets oppgjør.

Vi tviler på om Akademikerne vil gå for en opptrapping i håp om å få til en tvungen lønnsnemnd. Knut Aarbakke klarer ikke å mobilisere for streik når resultatet nærmest er gitt, enten man forhandler med staten eller det blir en lønnsnemnd

Det blir nok et oppgjør på kammerset hos Akademikerne. Det er surt å måtte streike uten å oppnå noe