Samling om svekket Stoltenberg

Det skal ikke gis anonyme karakteristikker om Jens som sjef. Partiledelsen vil ikke ha Odfjell-aksjoner på nytt. Ap er tydeligvis fortsatt ingen søndagsskole, skriver redaktør Magne Lerø.

– Ap innfører knallhard selvjustis. Det skal ikke anonymt snakkes stygt om Jens. De som gjør det åpent, skal få svi, skriver Dagbladet i dag etter at stortingsgruppen i går drøftet Odfjell-saken. Jens Stoltenberg skal ha gitt uttrykk for at saken er uheldig for ham som regjeringssjef.

– Vi er enige om at det er totalt uakseptabelt at anonyme kilder i partiet bidrar til feilaktige framstillinger. Dette skal vi ha nulltoleranse for, sier nestleder Hill-Marta Solberg til Dagbladet. Hun sier det er viktig med takhøyde i et parti, men at kritikken må tas internt. Hun forteller ellers at Stoltenberg fikk massiv støtte og applaus på møtet.

Det er forståelig at Ap-ledelsen reagerer på denne måten. Det vil være ødeleggende for Jens Stoltenberg om hane egne på Stortinget fôrer mediene med negative karakteristikker av ham, både som leder og politiker. En statsminister i en flertallsregjering må kunne forvente at hans egne på Stortinget ikke aksjonerer mot beslutninger som er fattet i regjeringen.

Jens Stoltenberg kan nok regne med at den radikale fløyen i partiet demper seg i tiden framover. De må finne en balanse mellom lojalitet og markering av uenighet. Det er også en forskjell på å si at man er uenig og å aksjonere for at regjeringen skal tvinges til å endre standpunkt.

Da regjeringen i forrige uke ombestemte seg og droppet Bøhler, skulle en tro Stoltenbergs kritikere var såre fornøyd, og at de ikke hadde noe behov for å bidra med anonyme, negative karakteristikker av statsministeren. Men de hadde tydeligvis et behov for å markere misnøye med Stoltenberg på flere plan. Når man går ut med anonyme angrep på Stoltenberg som leder, kan ikke målet være noe annet enn å svekke hans posisjon. Den radikale fløyen i Ap ønsker ikke en sterk leder som fører en politikk som de ikke kan leve med. Jens Stoltenberg må gjerne være sterk, men da må han også være rød. Det er budskapet fra den radikale fløyen.

Jens Stoltenberg er ikke rød, i alle fall ikke når det gjelder næringslivspolitikk. Rød kan han bli dersom han konsulterer stortingsgruppen i viktige saker. Da skal de radikale vite å gi beskjed.

Det kan virke som om Jens Stoltenberg har feilbegrenset den posisjonen Jan Bøhler har skaffet seg i partiet. Det førte ham inn i et uføre han ikke var forbedret på.

Under normale omstendigheter skulle det være unødvendig for nestlederen å mane til samhold om partiets leder. Etter vel et halvt år i regjeringsposisjon, ser det ikke ut til å være helt normale tider i Ap. Eller kanskje er det det? Thorbjørn Jagland måtte tåle anonyme karakteristikker og hard intern kritikk i flere år mens han var leder. Striden endte med at Jagland ble lagt inn på sykehus på grunn av for hardt press over lengre tid.

Jens Stoltenberg kjenner nok presset, men han har fortsatt en ubestridt posisjon i partiet. Om han er robust nok til å stå på i motgang år etter år, er det ingen som vet. Å leve jevnlig med den typen kritikk fra sine egne som er ventilert i etterdønningene av Odfjell-saken, går ikke over tid.

Hill-Marta Solberg har lagt alvoret inn over parti og stortingsgruppe. Det vil de nok lytte til. Men det er bare en side av saken. Viktigere enn samlet opptreden innad, er imidlertid den politikken som føres. Et flertall av Aps stortingspolitikere og LO mente at forslaget om Johan Fr. Odfjell som ny styreleder var så riv ruskende galt at det ikke kunne passere.

De radikale håper denne saken har vært en lærepenge for Stoltenberg. Det kan det ha vært. Det Jens Stoltenberg ikke har planer om, er å havne i lomma på Jan Bøhler når det gjelder politikken på næringslivets område.