Orkla Media til utlendinger?

At de ansatte i Orkla Media vil til Dagbladet er forståelig. Men det er ikke noe å si på om Orkla selger til David Montgomery fordi han er utlending. Norske Medier på norske hender er en håpløs parole, skriver redaktør Magne Lerø.

Det ble som ventet ingen avgjørelse på styremøtet i Orkla i går om hvem som får kjøpe Orkla Media, eller hva slags løsning styret helst ser for seg. Det er velkjente problemstillinger, problemstillinger som de som styrer landet ofte står overfor. I hvor stor grad skal man lytte til de ansatte? Det er tross alt deres arbeidsplasser som selges. Uten den kompetansen som de ansatte i Orkla besitter, er selskapet mindre verd. Eller skal man selge til den som legger flest milliarder på bordet? Kan et selskap som er involvert i avisvirksomhet i andre land, stille som krav at det skal være norske eiere i Orkla? I tillegg kommer de strategiske spørsmålene: Vil et selskap som hovedsakelig baserer seg på papiraviser på regionnivå, og som ikke har lykkes i nevneverdig grad på tv eller internett, ha noen mulighet i framtiden? Er man nå på toppen med hensyn til den lønnsomhet man kan dra ut av papir, slik at det ikke er strategiske interessant å være inne på eiersiden i det hele tatt?

De ansatte har bestemt seg for lengst. De vil at Dagbladet skal overta, eller at Orkla Media og Dagbladet fusjonerer. Ved å få en landsdekkende avis og dagbladet.no inn i porteføljen, argumenteres det med at man er «godt nok» rustet for framtiden. Minuset med denne modellen er at opplaget til papiravisen Dagbladet stuper, og at det ikke er så mye synergi å ta ut i forhold til dagbladet.no.  

En fusjon med A-pressen vil de ansatte protestere på det kraftigste mot. Styreleder Stein Erik Hagen vil da bli anklaget for å legge opp til en slakt av deler av medie-Norge. Det vil han like særdeles dårlig. En regner med at rundt 400 ansatte vil miste jobben i løpet av noen år, dersom A-pressen får overta Orkla Media. Mot dette hevdes det at det vi skje uansett. Etter hvert som internett brer om seg, er det ikke marked for flere papiraviser i samme område. Ved at A-pressen og Orkla går sammen, kan man styre denne utviklingen på en bedre måte enn om man skal fortsette å konkurrere lokalt slik at ingen til slutt tjener penger.

I et slikt perspektiv kan det gi mening å selge til britiske Mecom. Orkla Media kan komme inn i et internasjonalt miljø. Mediemogulen David Montgomery forstår de strategiske utfordringene mediebransjen står overfor, og har kapital til å satse. Hvis først Dagbladet vil være inne på eiersiden, kan det være mer interessant med en minoritetspost i Montgomerys mediesystem enn i Dagbladet.

Styret i Orkla har nok merket seg at Schibsted ikke lenger ser ut til å ville satse på papir. De kjøpte denne uken det spanske rubrikkselskapet Trader Classified Medias, som opererer i Spania, Frankrike, Italia og Sveits. De vil konkurrere med papiravisene om markedet for nettannonser. Såpass lønnsomt tror Schibsted dette kan bli, at de vurderer å selge seg ut av TV 2 for å få finansielle muskler til å satse mer på digitale medier i Europa. Schibsted later til å tro at framtiden heller ikke ligger i tradisjonelle tv-kanaler. Framtiden ligger i å posisjonere seg med digitalt innhold som kan tilbys ulike elektroniske plattformer.

Det er enkelt å sitte på god avstand og uten tilgang til det strategiske beslutningsgrunnlaget og synse om hvem som bør få overta styringen av Orkla. Det er imidlertid styrets sak. Å selge til A-pressen er kontroversielt fordi det betyr tap av arbeidsplasser og at vi i realiteten får to istedenfor tre sterke eiermiljøer. Å selge til David Montgomery er også kontroversielt fordi han har rykte på seg for å være en tøff medieeier. Det har Orkla også. Det kan ikke være slik at han skal diskvalifisere som kjøper fordi han er utlending. Norske medier på norske hender kan ikke være en parole i en tid hvor alle større medieselskaper søker ut over sine landegrenser.