Det nest viktigste for Jens Stoltenberg er å holde regjeringen samlet i tre år til. Det viktigste er å vise at han duger som toppsjef og kan framstå som en ubestridt leder for en annen regjeringskonstellasjon enn det vi har i dag, skriver redaktør Magne Lerø.
Lars Sponheim mener regjeringen framstår som et løpende revynummer. Meningsmålingsinstitutter mener å kunne konstatere at velgerne merker lite til at vi har fått en rødgrønn regjering som snakker med store bokstaver om at de skal legge om kursen.
Regjeringen har ikke imponert. Det er imidlertid to statsråder som har gjort det bedre enn alle andre. Det er Jonas Gahr Støre og Kristin Halvorsen. Støre imponerte fra dag en av. Han har meget gode lederegenskaper, bedre kunnskaper om utenrikspolitikk enn de fleste, inngir tillit og formulerer seg med engasjement og tydelighet. En undersøkelse som Aftenposten har fått gjennomført, viser at Stre får karakteren 4,6 av velgerne flest og 5,0 av Aps velgere.
Dagsavisen gir Støre terningkast fem denne uken. Det får også Trond Giske, Liv Signe Navarsete, Erik Solheim og Sylvia Brustad. De burde hatt firere. Den som får fire og burde hatt fem, er Kristin Halvorsen. Hun leder et parti som var fullstendig utforberedt på hva det innebærer å sitte med regjeringsansvar. Kristin Halvorsen tok poenget med en gang. Da hun etter få uker blant toppøkonomene i Finansdepartementet la fram statsbudsjettet, var det ingen som var i tvil om at hun ville mestre finansministerrollen. Som opposisjonspolitiker strødde Halvorsen rundt seg med milliarder. Som finansminister vokter hun landets pengesekk på en måte som finans-Norge så langt har funnet meget betryggende. Hun har på kor tid maktet å bevege selv fra populistenes og over i de ansvarliges rekker.
SV har hatt en bratt lærekurve som regjeringsparti. Kristin Halvorsen har hatt autoritet nok til å definere grensene for hva partiet kan tillate seg i regjering. Det siste halve året har Kristin Halvorsen hatt bedre kustus på troppene i sitt parti enn Jens Stoltenberg har hatt i Ap. Kristin Halvorsen framstår som en sterk og tydelig leder. Støtten til Israel-boikott var et feilskjær. Den fikk han ryddet av veien. Det har i liten grad heftet ved henne seinere. Hun vet hun kan være for hissig på Møllers tran, men klarer å balansere engasjement og temperatur med den veloverveidhet som må prege den som sitter med makt i en regjering. Den siste uken har hun også markert avstand i forhold til LO og Gerd Liv Valla.
Kristin Halvorsen ønsker helhjertet å bli i regjering de neste tre årene. Hun har levd et langt liv i politikken. Det forundrer oss ikke om hun snart er der Kjell Magne Bondevik var, enten regjering eller ut av politikken.
Jens Stoltenberg sliter. Dagsavisen gir han ikke bedre terningkast enn 3. Når Aftenposten slår opp som tittel over to sidder: Jeg er ingen svak leder, forteller det om en leder på defensiven. Det er etterdønningene etter Odfjell-saken Jens Stoltenberg sliter med. Det er også blitt skapt et inntrykk at Jens Stoltenberg gir etter for press og at han er særlig svak overfor LO og Gerd Liv Valla. Det hjelper ikke at Stoltenberg gir intervjuer og sier «jeg er sterk og lar meg ikke presse». Han må vise det. Han må demonstrere at han skjærer igjennom og kan stå fast selv om det kommer sterk motvind fra eget hold. Jens Stoltenberg trenger en sak der han er solid uenig med Gerd Liv Valla og der det blir som han bestemmer.
Hadde det vært valg nå, ville velgerne sendt de rød-grønne ut av regjeringskontorene. Det betyr ikke at Jens Stoltenberg ikke kan fortsette som statsminister. Flere konstellasjoner er mulige. KrF utelukker ikke et samarbeide med Stoltenberg. Skal det skje, må imidlertid Stoltenberg framstå som en dyktig statsminister. Dette var Kjell Magne Bondeviks styrke. Han var statsminister i to ulike samarbeidsregjeringer. De partier som var med Bondevik i regjering, var enige om at han var meget dyktig som regjeringssjef.
SV og Sp omtaler ikke Jens Stoltenberg slik Kjell Magne Bondevik ble omtalt av sine regjeringspartnere. Dette må Stoltenberg gjøre noe med. Han må sørge for at det sprer seg en rykte om at han er en god regjeringssjef. En regjering trenger en sterk og samlende leder.
Problemet for Kjell Magne Bondevik i regjering med Høyre, var nok at han ikke kunne gå helhjertet inn for den politikken regjeringen måtte føre. Det var annerledes i sentrumsregjeringen. Den var Bondeviks drøm.
Den første regjeringen som Stoltenberg ledet, valgte en kurs mer mot høyre enn dagens rød-grønne regjering. Stoltenberg hører til høyre-fløyen i Ap. Han liker ikke å bli presset til venstre av LO og SV. Når det gjelder bruk av oljepenger og de overordnede mål i den økonomiske politikken, fikk han satt foten skikkelig ned på Soria Moria. Jens Stoltenberg vist sine evner som kompromissmaker og problemløser når det gjelder oljeutvinning i Nord. Han sliter nå på næringspolitikkens område. Her må han sette foten ned og ta en oppgjør både med LO og Jan Bøhler-fløyen. Næringspolitikken blir en syretest for Stoltenberg som sjef og statsminister.