LOs nestleder Roald Flåthen vil tvinge Hydro og Statoil til å investere mer i Norge. Det er dagdrømmeri å tro at en regjering kan ta styringen over investeringer i store internasjonale børsnoterte selskaper, skriver redaktør Magne Lerø.

LO vil tvinge Hydro og Statoil, skriver Aftenposten. Denne tittelen er det dekning for ut fra det LOs nestleder Roar Flåthen sier om statlig eierskap. Men det kommer aldri til å bli slik Flåthen drømmer om. Deler av LO, den radikale fløy i Ap og SV har lullet seg inn i en illusjon om at vi skal skru utviklingen tiår tilbake i næringslivspolitikken. Det kommer ikke Jens Stoltenberg til å gå med på.

Da flertallet i Ap gikk inn for privatisering av Statoil og Telenor, sa man nei til den industripolitiske tenkning som Roar Flåthen og deler av de rødgrønne nå har begynt å forfekte. Soria Moria erklæringen har lagt et grunnlag for en omkamp om industripolitikken. Så langt har det blitt usedvanlig mye ord og lite handling av det.

Flåthen vil at staten skal sette seg klare mål for hvorfor man skal være eier. Det er vel og bra.

– Staten må definere målene bedre. Vi ønsker at målene for statlig eierskap skal være å bidra til industriell utvikling i Norge. Vi skal ikke ha ulønnsomme statsbedrifter, men vi må være mer enn en råvareleverandør og ta del i verdiskapingen, sier Flåthen.

Isolert sett høres ikke dette så galt ut, men det blir riv ruskende galt når Flåthen på dette grunnlaget vil tvinge Hydro og Statoil til en kursendring. Det er ingen grunn til å dra i tvil Statoil og Hydros vilje til å drive verdiskaping i Norge. Er det noe de to selskapene har holdt på med, så er det det. Forutsetningen for verdiskaping i Norge er at det er lønnsomt. Det er det ingen andre enn bedriften selv som kan avgjøre. Det er ikke noe nytt at bedrifter legges ned. Det må fortsette, særlig i en tid hvor det er kamp om arbeidskraften. Flere bedrifter i Norge har mangel på arbeidskraft, og regjeringen vil ha flere til å jobbe i offentlig sektor. I denne situasjonen er det i samfunnets interesse at Hydro legger ned bedrifter som ikke gir tilstrekkelig avkastning.

Om Hydro og Statoil skal investere i Norge eller i utlandet, kan ikke politikerne avgjøre. De investerer selvsagt i Norge som de alltid har gjort dersom det er grunnlag for det.

Staten eier bare 40 prosent av Norsk Hydro. Flertallet av eierne har aksjer i selskapet fordi de forventer en normal avkastning på sin investering. Hvis Flåthen mener at Hydro skal drive med produksjon i Norge som ikke er lønnsom, får han si det rett ut. Det er jevngodt med å mene at eierne, og flere av disse er utenlandske, skal subsidiere norske arbeidsplasser. Slik kan ikke børsnoterte selskaper opptre.

Flåthen sier han vil ha strenger styring av bedrifter det staten er en betydelig eier.

– Verktøyet er å sette inn folk i styrene som har forståelse for målsettingene. Vi kan ikke akseptere at all investering foregår utenlands, sier Flåten. Det er ikke tilfelle at alle investeringer skjer utenlands. Flåten fordreier virkeligheten.

Å tenke seg at staten skal pålegge børsnoterte selskaper å investere mer i Norge, er jevngodt med dagdrømmeri. Flåthen finner ikke kvalifiserte folk som vil gå inn i styret i børsnoterte selskaper som lakeier for politikerne.

De nye styremedlemmene som er kommet inn i Statoil og Hydro, ser ikke ut til å representere noe nytt i forhold til de som satt der fra før. Et bedriftsstyre skal være opptatt av å ivareta bedriftens interesser og vise samfunnsansvar. Slik har styrene i Statoil og Norsk Hydro fungert – og slik vil de fungere.

Flåtens utspill er ment som en markering. Det bidrar til å skru opp forventningene blant den radikale fløy blant de rød grønne om hva den bebudede eierskapsmeldingen skal inneholde. Den kan komme til å bli berget som fødte en mus. Er det noe Jens Stoltenberg ikke ønsker seg, så er det forsøk på styring av børsnoterte selskaper.