Hvis ikke Åslaug Haga klarer å overtale Anne Enger Lahnstein, bør hun droppe hele regionsreformen. Hun skaper forvirring når hun nå går tilbake på det hun har sagt om frivillighet og truer fylkene med tvangssammenslåing, skriver redaktør Magne Lerø.
Noe av det regjeringen bakser med, og som man snart må fram med lupen for å se noen entusiasme for, er regionsreformen. Ideen er å droppe dagens fylker og dele landet inn i seks–syv regioner som skal styres av folkevalgte. En del av de oppgaver staten har i dag, skal overføres til de nye regionene. Målet er å desentralisere og styrke demokratiet.
Det begynte å rakne for Haga for noen måneder siden. Da ble det klart at flere av fylkene slett ikke ønsket på slå seg sammen. Haga svarte da med at fylkene ikke skulle tvinges, og at det var mulig å ha flere regioner enn det som er tenkt. Etter det har hun sagt at antallet regioner ikke er så viktig. Det kan godt være ti og kanskje ende flere, mener Haga. Til Nationen har hun også sagt at det ikke er viktig om de kalles fylkeskommuner eller regioner.
Åslaug Haga er i ferd med å våkne til den virkelighet regionsideen befinner seg i. Hun sier nå til Aftenposten at hun vil skjære igjennom hvis ikke fylkene frivillig blir enige om regionsgrensene.
– Vi legger frivillighet til grunn, fordi en hensiktsmessig inndeling best kan foretas lokalt ut fra de oppgaver de får. Skulle man ikke bli enige lokalt, skal det ikke herske tvil om at regjeringen vil skjære igjennom, sier hun. Hun forklarer også at når hun har sagt at det blir ti regioner eller mer enn det, var det fordi det hadde festet seg et inntrykk i offentligheten at det ikke ville bli mer enn fem regioner. Målet er ikke å få færrest mulig regioner, ifølge Haga.
I går langet Kåre Willoch ut mot den nye regionsreformen i en kronikk i Aftenposten. Han mener Haga går fra galt til verre, og at det eneste som nytter er å slå sammen kommuner. Her i landet har vi 431 kommuner. Det er det dobbelte av hva de har i Sverige. I Danmark har de 271, men antallet skal nå reduseres til 98.
En tredeling av makten på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå innebærer mange muligheter for ansvarsfraskrivelse. Ap så seg lei på dette når det gjaldt sykehusene. De ble overført til staten. Da fikk man oversikt, og kunne ta grep for bedre koordinering og effektivisering.
Å tenke seg at sykehusene skal føres tilbake til 10–12 regioner, er å skru klokken tilbake.
Det mangler ikke på utredninger om en regionalisering av landet. Dette var ikke noe de rødgrønne fant på da de var på Soria Moria. Det var en av de sakene Sp brant for, og som forståelig nok fikk plass i Soria Moria-erklæringen.
Det er vanskelig for regjeringen å legge bort ideen om regioner. Det ender sannsynligvis med et kompromiss som kan gå ut på at vi får ti regioner, men de får overført langt færre oppgaver enn det Åslaug Haga har tenkt seg. Hvis sykehusene fortsatt blir statens ansvar, gir det best mening i å snakke om en sammenslåing av fylker. De får litt mer ansvar og får navnet regioner. Det er til å leve med.
Åslaug Haga får begynne med å overtale tidligere Sp-leder, Anne Enger Lahnstein, som nå er fylkesmannen i Østfold. Hun advarte på forsommeren mot den ansvarspulverisering som den nye regionreformen kan innebære. Er det noe folk i Østfold ikke kan tenke seg, er det å bli underlagt «regionsstyret» i Oslo. Det blir meningsløst å la Østfold være en egen region for seg selv.
Klarer ikke Åslaug Haga å overtale Anne Enger Lahnstein, bør hun droppe hele regionsreformen. Noen ganger er det lurt å lytte til de gamle – i alle fall dersom de har vært partiledere.