Når Carl I. Hagen tar imot penger fra Se og Hør for en «hjemme hos»-reportasje, forteller det at han ikke har snøring i forhold til hva politikere kan tillate seg. Vi trenger visst en yrkeskodeks for politiker slik at man ikke ender opp i den slags ukultur som preger Frp, skriver redaktør Magne Lerø.

Carl I. Hagen mottok i 2003 et større pengebeløp fra Se og Hør for å stille opp i et «hjemme hos»-intervju. Først avviser han blankt å kommentere saken overfor NA24 Propaganda. Han mener dette hører til «privatlivets fred». Etter hvert innser han at han ikke kommer unna.

– På det tidspunktet hvor vi hadde bestemt oss for å selge og kjøpe et annet sted å bo, mottok vi et godt tilbud fra Se og Hør om en slik reportasje som kunne virke positivt for våre salgsmuligheter, inkludert at vi fikk et honorar som var vanlig for Se og Hør å betale ulike grupper av «kjendiser» for slike reportasjer. Etter grundig overveielse valgte vi å takke ja til tilbudet, og det ble en meget god og hyggelig presentasjon av vår eiendom på Bestum, uttaler Carl I. Hagen.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær Presseforbundets, sier han er svært overrasket over Carl I. Hagens avtale med Se og Hør.
– Jeg vet at det er politikere i utlandet som vil ha kompensasjon for å stille opp, fordi tiden deres er kostbar. Men jeg har aldri hørt om noen som tar imot betalig for å slippe mediene til i sitt hjem. Etter min mening er dét noe man enten gjør eller lar være, penger bør ikke være en del av den vurderingen. Våre politikere er i en helt spesiell stilling. De er folkevalgte, de har et tillitsoppdrag, de er folkets tjener. Som sådan bør de etter min oppfatning primært stille opp gratis for mediene, sier Kokkvold til NA24 Propaganda.

Dette er et nytt eksempel på den ukulturen som hersker i Frp når det gjelder hva politikere kan tillate seg i forhold til «litt ekstra» og frynsegoder. I vår ble det avdekket at Frp har brukt hundretusener på mat og reiser med ektefeller som det etter all sannsynlighet ikke er betalt skatt for. Reisevirksomheten ble finansiert via en egen konto som Carl I. Hagen disponerte. Siv Jensen har fått dekket kostnader til en personlig trener. Hun skulle også få firmabil, og ville da blitt den best betalte partilederen på Stortinget. Da Carl I. Hagen gikk av som partileder, fikk han en fallskjerm på to år. Det vil si: Han beholder partilederlønnen i to år. Carl I. Hagen ble i vår også kritisert av stortingspresident Thorbjørn Jagland for at han oppholdt seg for mye i Spania, istedenfor å være på Stortinget.

Carl I. Hagen er den politikeren som går lengst i å utnytte sin stilling til å skaffe seg personlige fordeler. De holdninger som partilederen har, smitter selvsagt over på partiet. Carl I. Hagens gjøren og laden forteller at «det gjelder å utnytte de mulighetene som finnes».

«Trikse og fikse»-kulturen som preger Frp er med på undergrave tilliten til politikerne. Frp har forsøkt å unnskylde seg og forklare, men de har ikke tatt avstand fra den praksisen de har fulgt. Det ville vært å ramme Carl I. Hagen.

Vi har ikke hørt om at andre politikere har solgt seg til Se og Hør på denne måten. Det sitter i ryggmargen på de fleste politikere at man ikke tar betalt for å stille opp i mediene. En «hjemme hos»-reportasje i landets største ukeblad er ikke en apolitisk handling, selv om Hagen ikke der snakket om sløseri i offentlig sektor eller mer bruk av oljepenger.

Hvis motivet for å stille opp var at det ville styrke mulighetene for å få en god pris på boligen, burde det vært en sak Carl Ivar og Eli holdt for seg selv. De skulle aldri ha tatt imot betaling fra Se og Hør.

Hagen unnskylder seg med at det er vanlig at bladet betaler kjendiser for tilsvarende reportasjer. Han var partileder, og nå er han visepresident på Stortinget. Han kan ikke ta av seg den politiske hatten og si at nå er han bare kjendis på lik linje med Aylar, Wenche Foss og Fredrik Skavland.

Det kan være at Carl I. Hagen mener han er mye mer verd enn den lønnen han får på fra parti og Storting. Han har tross alt bygget opp landets nest størst politiske parti nær sagt fra ruinene. Politikere som mener de fortjener mer lønn, må imidlertid finne seg noe annet å gjøre. De må i alle fall ikke strebe etter å utnytte de mulighetene de har for å tjene noen tusener ekstra.

Leger, advokater og journalister, for å nevne noen yrkesgrupper, har en yrkeskodeks som definerer hva som er god og dårlig yrkesutøvelse. Det ser ut til at tiden er inne for å få en yrkeskodeks for politikere. Carl I. Hagen er en av de som ikke har snøring i forhold til det politikere bør tillate seg.