Ordførerbukken og havresekken

Ordførere og toppolitikere bør komme seg ut av styrer i selskaper de skal kontrollere. De må styre i eierrollen. De får heller få noen kroner mer i honorar for å være folkevalgt uten greit betalte styreverv, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er sjelden lurt å la bukken få jobben med å passe havresekken. Det er heller ikke noe poeng å trene opp enkelte mennesker til å bli mestere til å sjonglere med flere hatter. Og det blir i alle fall ikke god styring av å legge opp til at mennesker med jevne mellomrom skal møte seg selv i døren.

Det handler om ordførere og kommunale toppolitikere. Akershus fylkeskommune har sett seg lei på at kommunens toppfolk skal sitte i styrer i de selskapene som kommunen eier. Nå rydder de opp.

– Jeg tror svært få greier å skille disse rollene. Som politiker skal en representere kommunens innbyggere og vedta rammebetingelser for selskapene. Som styrerepresentant skal en ivareta selskapets interesse, sier André Oktay Dahl, som er leder i kontrollutvalget i Akershus fylkeskommune og representant for Høyre på Stortinget, til Aftenposten.

Etter Oslo-skandalen for 15 år siden ble det ryddet opp i hovedstaden. I Bergen har de også vedtatt strenge regler. I Akershus fikk man i fjor vannverkskandalen på Romerrike, og det ble avdekket at Aps gruppeleder i fylket, Kjell Berge, hadde håvet inn honorarer han ikke hadde krav på fra diverse verv.

Professor Eivind Smith sier til Aftenposten at det er fare for at ordførere kan bli «selskapets mann» framfor «kommunens mann» i selskapet. Han peker på at Stortinget for lengst har vedtatt at medlemmer av Stortinget ikke bør oppnevnes til styrer i selskaper som er undergitt Stortingets kontroll.

Aftenposten presenterer en oversikt som viser at svært mange fylkesordførere sitter i styrer i selskaper som kommunene eier. Fylkesordfører i Rogaland, Ronald Georg Bergsaker, mener det ikke er noe problem.

Noen selskaper betaler brukbare styrehonorarer. Dette bidrar til å skape bindinger. Det er nok også en medvirkende årsak til at en del toppolitikere gjerne takker ja til noen styreverv i kommunale bedrifter. Det er ikke mye man får betalt i møtegodtgjørelser når tar i betraktning alle den tiden kommune- og fylkespolitikerne gjerne bruker på politikken. De som har deltidsstilling, har heller ikke høy lønn. Å sitte i et styre i et selskap kan være meget godt betalt, sammenliknet med møtegodtgjørelse.

Kommunalminister Åslaug Haga er opptatt av å sikre at kommunene tar sin kontrollfunksjon på alvor. I vår har det særlig vært fokus på de nære forbindelser mellom sentrale personer i kommunen og bedrifter som leverer tjenester til kommunene. Det skal være en armlengdes avstand, minst, mellom kommunen som kontroll- og tilsynsorgan og de som leverer tjenester. Hvis kommunen selv står for tjenesten, er det kommunen selv som har ansvaret. Når man danner et aksjeselskap, er det en vesentlig forskjell. Et AS skal styres mot å levere et økonomisk resultat. Et AS skal ikke være et politisk instrument på lik linje med en avdeling, selv om det er eid av kommunen. Kommunens fremste representanter bør konsentrere seg om å utøve eiererollen. Det skjer på generalforsamlingen. Ellers skal man føre tilsyn løpende gjennom året, på lik linje med alle andre som leverer tjenester til kommunen.

Å gå så langt som å vedta at et kommunestyremedlem ikke kan være medlem i styret i et kommunal eid selskap, er å trekke det vel langt. En kan sette grensen ved formannskapet og de som er på kommunens lønningsliste utover vanlig møtegodtgjørelse.

Det er all mulig grunn til å rydde opp i eier- og styrerollene på fylkes- og kommunalplan. Vi har hatt nok av saker der de folkevalgte ikke har skjøttet sitt ansvar godt nok.