Det må i det minste være et tankekors for politikerne at det er der hvor de selv har ansvaret – innen helse og utdanning – at sykefraværet kan komme til å øke mest. Vi må betale prisen for at det skal gjøres mer enn det man får bevilgninger til, skriver redaktør Magne Lerø.
De forsøker å spare penger til den store gullmedaljen på landets sykehus. I takt med at det kuttes kostnader, fortsetter sykefraværet i Helse Nord å stige. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har antall sykefraværsdager steget med hele 35 prosent i perioden 2002–2006, fra 7,3 til 9,9 prosent. Sykefraværet i Helse Nord ligger for øvrig mellom 1,5 og 2 prosentpoeng over de andre helseforetakene. Det er lite som tyder på at folk nordpå generelt er mer syke enn «søringene». Det høye sykefraværet settes i sammenheng med at man sliter med underbemanning og med overbelastning av de ansatte.
– Vi har en ubalanse mellom arbeidsmengde og ressurser, og denne ubalansen har vært økende, sier personalsjef ved UNN, Ernst Solvoll, til Nordlys. Han bør vite hva han snakker om. I Norsk Sykepleierforbund kan man gi et utall eksempler på at sykefravær har sammenheng med bemanning. I forrige uke ble det illustrert med en reportasje i Dagsrevyen.
Aftenposten skrev søndag at også blant lærerne øker nå sykefraværet.
– Slitasjen på lærerne er blitt mye større på bare fem år, sier lærer Vidar Westad, og han får full støtte av rektor Per Musæus ved Ruseløkka skole.
– Det er mer intense arbeidsdager. Det går i hundre fra du starter om morgenen til du går hjem. Ofte klokken 17, 18, 19 eller 20 om kvelden, sier Westad.
Endringen består i at lærerne har fått veldig mange ekstra oppgaver i tillegg til den tradisjonelle lærerrollen. Blant annet går det mye tid til kontakt med PPT-tjeneste og barnevernet. Før underviste man etter læreboken. I dag skal det lages planer og samarbeides på tvers. Kontakt med hjemmene tar mye tid, og det kommer stadig nye emner som læreren skal undervise i og forhold blant elevene som de skal passe på.
I fjor gikk sykefraværet ned. Ved årsskiftet stoppet nedgangen opp. Nå øker sykefraværet igjen. Det har utvilsomt sammenheng med nedskjæringer i offentlig sektor.
Når lærere står fram og klager over arbeidspresset, er det et tegn på at sykefraværet blant lærere også kan komme til å øke. Det spiller også inn at det nå er mangel på arbeidskraft.
Sykefraværet har også med holdninger å gjøre. Selv om legene er blitt bedt om å være strengere med sykemeldinger, er sykdom for mange en subjektiv opplevelse. Politikerne snakker om at «partene i arbeidslivet» må gjøre mer for å få ned sykefraværet. Det snakkes lite om arbeidsmoral. Det spiller også inn.
Det er først og fremst i Norge og Sverige at sykefraværet er et problem. Nordisk Ministerråd har utarbeidet en oversikt som viser at Islendingene kun har et fravær på rundt en prosent, mens vi i her i landet og i Sverige har fire ganger så stort fravær. Forklaringen er neppe at vi er noen puddinger i forhold til islendingene. Det mest avgjørende er nok at islendingene har en mye dårligere sykelønnsordning enn vi har.
På Island bidrar trygdeetaten bare med et fast minimumsbeløp. Mesteparten av sykepengene utbetales av arbeidsgiverfinansierte fond. Arbeidstagerne tjener opp stadig større rettigheter til sykelønn, avhengig av hvor lenge de har vært i jobb. Noen kan etter noen år i jobb få 100 prosent lønn de 3–4 første månedene av en sykdomsperiode, og deretter 80 prosent i for eksempel ni måneder.
Dosent Sigurdur Thorlacius ved Universitetet på Island, opplyser til Aftenposten at antall uføre på Island øker. Det er nå på 8 prosent, mot 11 i Norge. Når sykefraværet er så mye mindre på Island enn hos oss, mener han det blant annet har sammenheng med at arbeidsmoralen er bedre på Island enn i Norge.
Å tilføre skolen og sykehusene mer ressurser, vil slå positivt ut på sykefraværet. I Utdanningsdepartementet må en følge våkent med på om presset på lærerne øker slik at sykefraværet går opp.
Den rødgrønne regjeringen vil ikke gjøre endringer i sykelønnsordningen. Da må vi regne med at vi vil ha et høyt sykefravær også i årene framover. Det er mye godt å si om IA-avtalen, men et effektivt virkemiddel til å få ned sykefraværet, har det ikke vært. Det kan godt være at sykefraværet hadde vært enda høyere om ikke IA-avtalen hadde blitt innført. Den har utilsomt bidratt til større bevissthet både blant arbeidsgiver og arbeidstakere.