Mørbanket arbeidsminister

I dag går Bjarne Håkon Hanssen rundt med en kul i panna, blått øye og skjev nese. Han har noe så til de grader møtt seg selv i døren, brutt løfter og fått seg en nesestyver av de sjeldne fra Gerd-Liv Valla, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er sjelden en minister får så mye juling som Bjarne Haakon Hanssen fikk i går. At NHO protesterer høylytt mot at arbeidsgiverne skal dekke 20 prosent av lønnen til de sykemeldte det første halve året og deretter ti prosent, er som forventet. NHO-sjef Finn Bergesen jr. kaller regjeringens vedtak et dolkestøt og et løftebrudd. Det er mer overraskende at LO-leder Gerd-Liv Vallas kritikk er like saftig. Og den svir mer. Gerd-Liv Valla sier rett ut at Jens Stoltenbergs regjering opererer som amatører i forhold til partene i arbeidslivet. Langt på vei er det god dekning for det hun sier. I IA-avtalen som regjeringene inngikk med partene i arbeidslivet for fem år siden, står det at endringer skal drøftes med partene. Bjarne Haakon Hanssens forsøkte på Standpunkt i går kveld å forklare at regjeringen har gjort det, nærmere bestemt på et møte 4. juli og i en e-post han hadde sendt ut i ettertid, falt dødt til jorden. Regjeringen har ensidig bestemt seg for et tiltak som ikke er drøftet med partene. Det blir, som Valla sier, tullete å påstå noe annet. Er det noe Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen forstår seg på, så er det forskjellen på å informere, drøfte og forhandle.

Regjeringen har valgt å bryte IA-avtalen. Det er stikk i strid med Soria Moria-erklæringen.

Da Bondevik-regjeringen forslo det samme, kritiserte Bjarne Haakon Hanssen tiltaket sønder og sammen. Jens Stoltenberg har også sagt rett ut at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i sykelønnsordningen i denne perioden uten at partene er enige om det.

Hadde regjeringen presenteret de tiltak som i går ble lansert som forslag før sommeren og lagt opp til en drøfting med partene, ville en ikke kunne bli beskyldt for avtalebrudd.

Da Victor Norman var statsråd, røk han uklar med LO. Han ble aldri beskyldt for å være en amatør. Han la opp til en prosess, men han fikk ikke LO med seg. Til slutt skar han igjennom, for eksempel når det gjaldt endringer i arbeidsmiljøloven.

Når tiltakene kommer som lyn fra klar himmel, er det forståelig at partene i arbeidslivet er provosert.

VG skriver i dag at det var i siste runde i budsjettforhandlingene det ble bestemt at man ville dra inn 2,5 milliarder på endringer i sykelønnsordningen og at disse midlene ska brukes til veier. Det forklarer hvorfor ikke Hanssen har tid til noen drøfting.

Bjarne Haakon Hansen tåler en støyt. Men slagene fra Gerd-Liv Valla var nok hardere enn regjeringen hadde regnet med. Valla er også en taktiker. Hun trår til selv om arbeidstakerne ikke rammes direkte. Hadde det vært endringer av sykelønnsordningen som hadde rammet de ansatte, hadde det blitt streik med en gang, sier hun.

Når Valla fyrer løs så tøft i denne saken, hva kan ikke Bjarne Haakon Hanssen vente seg dersom han rører ved AFP-ordningen?

Bjarne Haakon Hanssen forsvarer endringen med at det vil føre til at sykefraværet kommer til å gå ned. Førsteamanuensis ved BI, Kåre Hagen mener det i liten grad vil skje. Det er bare 20–30 prosent av sykefraværet som har sammenheng med forhold på jobben. Flere forskere peker på at høyt sykefraværet henger sammen med lav arbeidsledighet.

Det er i offentlig sektor sykefraværet øker mest. At arbeidsgiver nå må betale mer for de syke, kan bare gjøre vondt verre på et sykehus der problemet først og fremst er at arbeidsbelastningen er for stor fordi bevilgningene er for små.

Det ligger nok et incitament for arbeidsgivere for å anstrenge seg mer med å få sykefraværet ned. Noen som er syke føler nok et større ansvar for å komme seg på jobb når de vet det er en bedrift som kanskje sliter med økonomien som må betale.

Den endring som regjeringen tvinger på partene fører i første rekke til at arbeidsgivere blir mer opptatt av å ikke ansette de man frykter kan bli mye syke. Dagbladet skriver i dag at det blir vanskeligere for svake og kvinner som er gravide eller med små barn å få faste stillinger.

Regjeringen har nok tenkt at dette er den rette tid for å gjennomføre et slikt tiltak. Det er kamp om å skaffe arbeidskraften og næringslivet går jevnt over så det suser.

De som rammes sterkest er små og mellomstore bedrifter, og tiltaket rammer blindt. Slik sett hadde det vært bedre å øke skattene. Da var det i alle fall de bedriftene som går godt, som hadde fått regningen.