Gerd-Liv Valla har vunnet et slag, men Kristin Halvorsen og Heikki Holmås kan sørge for at hun taper sykelønnskrigen. Jens Stoltenberg er ydmyket og svekket, men han har ikke mistet den kontrollen en sjef må ha, tross alt, skriver redaktør Magne Lerø.

Gerd-Liv Valla smilte fornøyd på NRK i går kveld. Flere medier skriver i dag at hun har vunnet en stor seier. Men det er da bare et slag hun har vunnet. Hvem som til slutt vinner krigen om sykelønnsordningen, er ikke godt å si.

De andre arbeidstakerorganisasjonene er ikke overbevist om at Gerd-Liv Valla har grunn til å smile så fornøyd. De mener Jens Stoltenberg inviterer til dialog der fasiten er gitt på forhånd. Akademikerne sier Stoltenberg inviterer til samtale på grunnlag av et diktat.

NHO-sjef Finn Bergesen jr. er ikke sikker på om han vil delta i en dialog der forutsetningen er at mer av kostnadene med at folk er syke skal veltes over på arbeidsgiverne.

Jens Stoltenberg sier rett ut at en forutsetning for dialogen er at staten skal spare 2,5 milliarder på sykelønn. Han inviterer partene i arbeidslivet til å drøfte om dette kan gjøres på andre måter enn å la arbeidsgiverne betale 20 prosent av lønnen når noen er syke.

Nå kan man selvsagt tenke, og det virker som det er det partene i arbeidslivet gjør, at Jens Stoltenberg er på gli. De kan tro det kommer til å ende med at regjeringen dropper hele kuttet i sykelønnsordningen. I så fall har Gerd-Liv Valla vunnet en storartet seier og Jens Stoltenberg gått på et smertelig nederlag. Men er det realistisk at Jens Stoltenberg vil la seg presse fra skanse til skanse i den prosessen han i dag innleder med partene? Vi tviler.

Det spørs hva Sp og SV mener. Det er de som har krevd mer til sine hjertesaker og som endte med at de endringer i sykelønnsordningen som er lagt inn i budsjettet.

I går var Åslaug Haga tilbake på jobb. Hun uttalte seg rundt og diplomatisk, litt uviss på hvilken retning vinden blåste.

Kristin Halvorsen markerte seg igjen som en sterk og tydelig finansminister. Her var de ingen tvil. Det blir endringer i sykelønnsordningen.

I Dagens Næringsliv i dag tar Heikki Holmås (SV) regjeringens endringer i sykelønnen kraftig i forsvar. Som finanspolitiske talsmann har han en nøkkelrolle når budsjettet skal salderes. Når budsjettet legges fram, vil det handle om mer enn sykelønn. Da må Stortinget prioritere. Når Sp får valget mellom kutt i sykelønn eller mindre til veier, er det ikke opplagt hva de vil velge.

En kan vær temmelig sikker på at Kristin Halvorsen ikke vil bruke mer oljepenger for at arbeidsgiverne ikke skal ta mer av regningen med sykefraværet.

Holmås mener regjeringen ikke har begått noe løftebrudd, men at prosessen kunne vært bedre. Han regner med at regjeringen kommer til å vedta hovedlinjene i de endringer i sykelønnen som regjeringen har foreslått.

Jens Stoltenberg får i dag gjennomgå i medeierne. Han fremstår både som ydmyket, presset svak, vinglete, en taper og uten sans for det som rører seg i folket, i partiet og i LO. Det er unektelig en merkelig form for statsledelse som utøves. Det må være først gang i historien at statsministeres selv leder et utvalg som får som mandat å komme opp med alternative forslag til det regjeringen går inn for i budsjettet

Men noe måtte Jens Stoltenberg foreta seg. Gerd-Liv Valla var helt ustyrlig, og det kokte i Aps gruppe på Stortinget. Det Jens Stoltenberg nå foretar seg, er sannsynligvis det beste grepet han kunne ta. Partene i arbeidslivet får den dialogen de har bedt om. Stoltenberg åpner for nye tiltak som kan gi sikker økonomisk effekt.

Denne dialogen blir en krevende prosess for partene i arbeidslivet. Nå står de samlet mot regjeringen. I samtalene med Jens Stoltenberg er det tvilsomt om NHO og arbeidstakerorganisasjonen vil være enige.

Jens Stoltenberg er en kompromissets mester. Han er nok villig til et kompromiss særlig dersom han kan få partene på skinner igjen og si at trepartssamarbeidet fortsetter i tråd med IA-avtalens intensjoner. Det er imidlertid ikke sikkert NHO er tjent med å fortsette på slike premisser.

Finn Bergesen skriver i DN i dag at denne saken ikke handler om makt eller jus, men om etikk. For NHO står det om tilliten til regjeringen.

I striden rundt oppnevningen av ny styreleder i Statoil, ble Jens Stoltenberg kritisert for å skyve Odd Roger Enoksen foran seg. Det gjør ikke Jens Stoltenberg nå. Fra første stund av han har stått fram og forsvart endringen i sykelønnsordningen. Han overlater ikke til Bjarne Haakon Hanssen å ta opp dialogen med partene. Han sette seg selv med møtebordet. Det er ens Stoltenberg som er sjefen. I kriser må sjefen på banen.

Dette er den største prøven Jens Stoltenberg er satt på som sjef og statsminister. Han har kommet skjevt ut, men han har ikke mistet kontroll over situasjonen.