Forbrukerrådet har dokumentert at det hersker det reneste kaos om hva som er lov når det gjelder digitalt innhold. Trond Giske bør gjøre som Gôran Persson, skjære igjennom. Vi kan ikke ha regler som strider mot folks sunne fornuft og rettsoppfatning, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Göran Persson vil skjære igjennom og gjøre lovlig mye av den nedlasting og kopiering av digitalt innholt som i dag er forbudt. Persson vil ikke at store deler av befolkningen skal regnes som lovbrytere. Samfunnets lover må tilpasses virkeligheten, mener Persson. De samme problemstillingene slet kulturminister Trond Giske med i fjor. Stortinget fant fram til et kompromiss mellom rettighetsinnehaverne til digitalt innhold og de som mener digitalt innhold må være fritt så lenge man ikke tjener penger på videresalg.

Giske kom bare et stykke på vei. Det er fortsatt kaoslignende tilstander når det gjelder digitale rettigheter. Det har Forbrukerrådet dokumentert. De har spurt Kulturdepartementet, professor Jon Bing, Kripos, Den internasjonale platebransjen (IFPI) og Elektronisk forpost Norge (EFN) om hva som er lovlig og ulovlig. Det er bare i et av åtte tilfeller alle er enige. Det mest graverende er at Kripos og Kulturdepartementet er uenige i to tilfeller. Kulturdepartementet mener det er tillatt at en venn hjelper med å ta sikkerhetskopi av DVD-er man har kjøpt til eget bruk. Kripos mener det ikke er tillat. De mener heller ikke det er tillatt å ”modifisere PlayStation” når det viser seg at det spillet man har kjøpt har feil sone. Kulturdepartementet er av en annen mening.

Svarene Forbrukerrådet har fått fra dem som burde har greie på det, spriker i hytt og vær.

– Lovverket er så komplisert at det er umulig å finne ut av hva man kan og ikke kan. De instansene det ville vært naturlig for en forbruker å henvende seg til, gir alle ulike svar. De som truer med å saksøke folk, vet ikke hva som er riktig, sier seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Torgeir Waterhouse.

Kripos leverte et 15 siders notat fullpakket med komplisert jus som svar på de enkle spørsmål som er stilt. Ikke greit å være Kripos når loven er komplisert.

Alle er enige, med unntak av IFPI, om at det ikke er avklart om det er tillatt å overfør en DVD til iPoden eller mobilen for å kunne se en film når man er på reise. Det er også uklart om det er lov å gi videre musikk som man har kjøpt på iTunes til egne familiemedlemmer.

Det er ikke holdbart at Kripos og Kulturdepartementet er uenige om hvordan lover og regler er å forstå. De som vil vite at de holder seg innenfor lovens grense, må kunne forvente å få klar beskjed.

Uansett hva politikerne bestemmer, vil det være mange som ikke bryr seg. Folk gidder ikke studere kompliserte regler. Skal vi komme noen vei, må det ryddes opp. Mer av det som faktisk skjer, må gjøres lovlig. De som vil være lovlydige borgere, kan akseptere at det ikke er tillatt å laste ned ny musikk gratis fra nettet istedenfor å kjøpe det i butikken eller på noen av de nettstedene en nå får kjøpt musikk. Har man først kjøpt digitalt innhold, vil de fleste bruke det som det passer i egne og familiemedlemmers diverse duppeditter. Vi kan ikke ha regler som strider mot folks sunne fornuft og rettsoppfatning.

Vi tror ikke det er mulig å få store deler av befolkningen til å akseptere de regler som rettighetshaverne organisasjoner hevder gjelder. Strenge regler hjelper ikke. Og løsningen er ikke å sende politiet rundt om i de tusen hjem for å sjekke digitale spor. Det er langt viktigere ting politiets bør bruke sine ressurser på.

De som forsøker å tjene penger på andres rettigheter ved videresalg, bør det imidlertid slås hardt ned på.