Vi tar til etterretning at Monica Kristensen Solås ikke blir bøtelagt eller buret inne. Det er imidlertid trist at hun ikke innser at hun har bedrevet elendig ledelse og ikke fortjener de ansattes tillit, skriver redaktør Magne Lerø.

Monica Kristensen Solås er både glad og lettet, men hun synes det ikke er noen grunn til å feire at statsadvokat Marit Bakkevig har konkludert med at det ikke blir reist tiltale mot henne for snoking i ansattes e-post. Det er da godt at hun ikke har sluppet jubelen løs. Det er jo grunn til å strigråte over det hun har foretatt seg, selv om det ikke rammes av dagens lovverk.

– Jeg er både glad og lettet, først og fremst fordi statsadvokaten har talt så klart og gitt rettesnorer for andre, sier hun til Aftenposten. Hvor uklok går det an å bli?

Statsadvokaten har da ikke gitt noen rettesnor for andre. Hun har tolket loven. Det Monica Kristensen Solås foretok seg, står til stryk i ledelse. Det er knapt nok en mager trøst at en leder ikke foretar seg noe som er ulovlig. Å sjekke ansattes e-poster uten at de er klar over det, og der motivet er å skaffe seg oversikt over interne stridigheter, er forkastelig. Hvis ledere følger den rettesnoren Kristensen Solås mener å ha oppdaget, bærer det utfor bakke med dem. Det går samme vei med dem som med Kristensen Solås, med andre ord.

Kristensen Solås installerte seg på et hotellrom i Oslo. Ved hjelp av datafirmaet Ibas søkte hun igjennom tusenvis av e-poster til og fra til sammen 40 personer. De mest interessante skrev hun ut og leste nøyere hjemme. Noe av det hun fant ble brukt som bevismateriale i retten. Det manglet ikke på tiltaler og rettsmøter i Redningsselskapet på slutten av Solås Kristensens regjeringstid.

Toppen av frekkhet og uforstand skjedde på et allmannamøte i selskapet, der de ansatte ble orientert av Morten Steenstrup om at selskapet hadde kopi av e-postene. I klartekst sies det at de har funnet kompromitterende materiale. Ansatte blir oppfordret til å ta kontakt med ledelsen om de tror de kan ha gjort seg skyldig i kompromitterende e-postkorrespondanse.

Forsøk på utpressing, kalle slikt. Om det er lovlig, er det i alle fall over grensen for anstendig oppførsel fra ledelsen.

De ansatte i Redningsselskapet hadde undertegnet en datainstruks der det står at e-postsystemet er arbeidsgivers eiendom. Statsadvokaten mener ledelsen dermed hadde dekning for den omstridte e-postaksjonen i fjor vår. Politiet i Asker og Bærum ønsket å bøtelegge Kristensen Solås for måten informasjonen i e-postene ble benyttet internt i selskapet på. Statsadvokaten mener politiet har tolket loven feil.

Datatilsynet er skuffet over avgjørelsen og vurderer å klage vedtaket inn for Riksadvokaten.

– Så lenge det foreligger en generell datainstruks, og inntil det kommer nye forskrifter for behandling av e-postsystemene, er det nå tut og kjør for arbeidsgivere. Vi er svært skuffet over signalene som gis. Nå må ansatte passe seg, og være veldig forsiktige med hva de bruker e-postanlegget til privat. Om ikke annet viser dette at regelverket er komplisert, og at vi trenger nye og entydige regler, sier fungerende direktør Knut Kaspersen i tilsynet til Aftenposten.

I flere saker, blant annet Vinmonopolet og Bazar forlag, har Datatilsynet rykket ut med temmelig klare oppfatninger om hva som er lov og ikke lov. Statsadvokatens henleggelse er en kraftig korreks til Datatilsynet. De er blitt satt ettertrykkelig på plass og trenger nå klargjøring av hva som er gjeldende rett for å utøve sitt tilsynsansvar. Vi kan ikke ha det slik at et tilsyn til stadighet roper ut om lovbrudd, men så viser det seg at det ikke er det likevel.

Eller så får tilsynet si, som Økokrim sa i forbindelse med at SAS ikke ble dømt for industrispionasje i forrige uke: Vi vil i vurdere å be politikerne endre loven.