John Fredriksen, landets rikeste, inntar jumboplassen i Ukeavisen Ledelses topplederundersøkelse. Han er hensynsløs når det gjelder maktbruk, best på å skape resultater, men dårligst på å forstå mennesker og være leder, skriver redaktør Magne Lerø.

John Fredriksen ville ikke kommet helskinnet igjennom en vurdering av en hodejeger. Han er for ekstrem til å kunne være leder i en vanlig sammenheng. Han får da også bare 61 poeng (av 100 mulige) og inntar jumboplassen blant norske toppsjefer. John Fredriksen er imidlertid et unikum når det gjelder å oppnå resultater (9,5). Så er han da også landets rikeste, god for over 40 milliarder.

Serien «toppsjefen», som Ukeavisen Ledelse trykker med jevne mellomrom, baserer seg på intervjuer med dem som kjenner vedkommende. De vi snakker med blir bedt om å vurdere og gi poeng til vedkommende ut fra ti kriterier for god ledelse. Dette skjer anonymt. Vi har nå vurdert over 30 av landets toppsjefer på denne måten.

Det har vært et slit uten like å finne personer som vil snakke om og bedømme John Fredriksen. Ingen av fagfolkene vi vanligvis snakker med hadde noe å si om Fredriksen. De fant for få knagger å henge noen oppfatninger om ham på.

Det er få som kommer tett innpå Fredriksen. Han holder seg i bakgrunnen, trekker i trådene, meisler ut strategiene og treffer beslutningene. Det kan være Fredriksen har selvinnsikt nok til å forstå at han ikke klarer å fylle de nødvendige lederfunksjonene som kreves i en driftsorganisasjon. Derfor har han plukket ut Tor Olav Trøim som iverksetter og til å fronte sin forretningsvirksomhet. Ingen av toppsjefene vi har vurdert har holdt seg med en utøvende leder på denne måten. Det nærmeste vi kommer er Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten.

Det er ingen andre av de 35 toppsjefene vi har vurdert som har oppnådd 10 i besluttsomhet og evne til å bruke makt når en anser det for å være nødvendig. Fredriksen er rå og fryktløs. Han feier til side de hindringene han møter, og er hensynsløs når det gjelder å våge det som fremmer hans egne forretningsmessige interesser. Det ligger en del lik i veikanten der John Fredriksen har vandret. Han har flere ganger besluttet mennesker inn i en sjokklignende tilstand.

Fredriksen makter bedre enn de fleste å gjennomføre omstillinger (7,5). Han klarer seg også brukbart på nytenking (7).

John Fredriksen er en steinhard sjef, men han er ikke uten sjarm og evne til å motivere og utløse innsatsvilje (6). Det er vanlig at ledere scorer høyere på dette området. Det er temmelig forskjellige typer John Fredriksen har fått med på laget opp gjennom tidene. Flere av disse omtaler ham som en god, men krevende sjef. Er man noe for seg selv, kan man nok oppleve at man passer som hånd i hanske med Fredriksen. A4-utgaven av en medarbeider kan fort få problemer med å orke ham.

Fredriksen er ingen kommunikator (4,5). Her er han også dårligst i toppsjefklassen. Han har orden i eget hode, og har en usedvanlig teft for hva som rett å gjøre i den enkelte situasjonen.

Men han går ikke rundt og prater om hva han skal gjøre. Han gjør det. Det er handlinger, ikke ord, som er Fredriksens styrke. Ord som oser av makt så sterkt at de som hører oppfatter de truende, har han rikelig av i sitt vokabular.

Når det gjelder konfliktløsning, er Fredriksen et sorgens kapittel (3,5). Også her er han alene på bunnen av skalaen. Flere opplever Fredriksen mer som en konfliktskaper enn som en konfliktløser.

3,5 poeng når det gjelder etisk bevissthet og sosial teft og nærhet er også en soleklar bunnplassering. Ledere som scorer så lavt på disse områdene, vil ikke klare å utøve et godt lederskap under normale omstendigheter. Ledelse handler om å forholde seg til mennesker. Det er altfor mange mennesker John Fredriksen ikke fikser, for å si det mildt. Han er på ingen måte en sky person som kun søker selskap med seg selv. Det går mer på det at han ikke finner seg til rette i alle de prosessene en leder må holde på med.

John Fredriksen er et råskinn, et rovdyr som hensynsløst jakter på sitt bytte. Den slags rovdyr kan aldri temmes. Men det sies at han er blitt både mildere, roligere og mer sosial av seg med årene. Han har til og med begynt å dele ut tusenlapper til fattige fremfor tv-kameraene. I kjent autoritær Fredriksen-stil var almissen ledsaget av en klar beskjed om å skjerpe seg.

Artikkelen om John Fredriksen kan du lese i Ukeavisen Ledelse nr. 34, 27. september 2006.