Fra en- til femstjerners sykehus

Om en måned har de ikke bare to- og femstjerners hoteller i Danmark. Alle sykehusene skal også stjernemerkes ut fra kvalitet. Dette tror vi lite på, men det er positivt at de våger å prøve. Helsevesenet trenger modige forsøk, skriver redaktør Magne Lerø.

Om en måned innfører regjeringen i Danmark stjernemerking av sykehusene ut fra kvalitet. De beste sykehusene kan få fem stjerner. Om noen vil komme ut med én stjerne når kvalitetsvurderingen om en måned legges ut på internett, er det ingen som vet ennå.

– Både pasienter og personell i helsesektoren får nå en mulighet på en lett tilgjengelig og meget overskuelig måte, å se hvordan kvaliteten på sykehusene er. Pasientene kan bruke opplysningene til å velge hvor de vil behandles, sier innenriks- og sunnhetsminister Lars Løkke Rasmussen til Berlingske Tidende.

Politikerne har diskutert en offentlig kvalitetsvurdering av sykehusene i flere år. Rasmussen mener det må være grenser for hvor lenge man skal diskutere. Nå vil han komme i gang. Viser det seg at stjernemerkingen blir for unyansert og at det ikke fungerer, vil han gjøre justeringer.

Det er selvsagt en god del skepsis til stjernemerkingen rundt om på sykehusene, men Jens Winther, formann i den danske legeforeningen, er positiv. Han tror det kan bidra til å heve kvaliteten, men han ser også faren for at stjernemerkingen kan bli både meningsløs og misvisende for pasientene.

Harald Nesvik (Frp), leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener vi må tåle større offentlighet rundt kvaliteten på sykehusene. Han synes danskenes idé om offentliggjøring av kvaliteten på ulike sykehus er god, men ønsker ikke å innføre et stjernesystem i Norge. [se egen sak]

Hvis ordningen med fritt sykehusvalg skal fungere etter hensikten, trenger pasientene mer enn opplysninger om ventetider, kvalitet, feilbehandlinger og sykehusinfeksjoner, mener Nesvik. Han vil at folk skal få opplyst hva som er sykehusenes spesialområder, og hvor mange pasienter sykehuset har behandlet innen ulike kategorier. Sistnevnte ut fra prinsippet om at øvelse gjør mester.

Sunnhetsminister Rasmussen fortjener honnør for at han våger å prøve ut nye ideer. Etter noen års prat, er det viktig at politikere våger å ta i bruk prøve- og feilemetoden. Vi snakker ikke her om ordninger for evigheten. Hvis det bare blir rot og misnøye rundt stjernesystemet, kan det droppes nær sagt over natten.

Det danske systemet er nærmest vulgært i all sin enkelhet og folkelighet. På samme måte som vi har femstjerners hoteller, kan vi nå få femstjerners avdelinger for hjerteoperasjoner, trestjerners for hofteoperasjoner og firestjerners for magesår og den slags. Vi går ut ifra at danskene ikke har tenkt å legge Gauss-kurven slavisk til grunn. I så fall blir det samlet sett like mange énstjerners hoteller som det blir femstjerners. De blir imidlertid nødt til å differensiere skikkelig for at systemet skal fungere. Vi ser for oss et styr uten like når avdelinger henges ut som én- og tostjerners.

Spørsmålet er hvordan dette slår ut når det gjelder pasienttilstrømmingen. Hvor mange er det som synes det vil være greit nok å få fikset kneet på en tostjerners avdeling? Vil man heller vente et halvt år på å få plass hos «femstjernerortopedene», som holder til på et sykehus på andre kanten av landet?

Og har man noen grunn til å klage om operasjonen ikke blir hundre prosent vellykket, når man selv valgte å ta til takke med tilbudet på en tostjerners klinikk? De gjorde så godt de kunne …

Vi har ikke forstått det slik at danskene skal innføre ekstra høye egenandeler for å de som bare vil at «emstjernerskirurgene» skal skjære i seg.

Hvis man løper linen helt ut, lar pasientene får en sum for den diagnosen de har fått og innfører varierende pris, har man etablert et marked for operasjoner. I et marked er det alltid vinnere og tapere. Taperne i et slikt system blir de med lavest betalingsevne og de kronisk syke. De vil havne på de dårligste sykehusene.

Her til lands tenker vi annerledes om sykehustilbudet. Et sykehus skal gi et forsvarlig tilbud til alle. I tillegg har vi spesialister som tar seg av de vanskelige tilfellene. Så langt har norsk helsevesen vært drevet ut fra planstyring, ikke markedsstyring. Fritt sykehusvalg har i meget liten grad innført et marked. Det handler først og fremst om å gi pasienter en rettighet og en mulighet til selv å ta seg frem på ventelistene.

Vi tror ikke stjernemerking vil gi de resultater som den danske regjeringen håper på. Men la nå danskene prøve ut dette. Vi kan sitte på gjerdet og se hva som skjer.