Siste sjanse med Andersen

Med Dag Terje Andersen får de rødgrønne en siste sjanse til å få oss til å fatte og begripe hva de mener med en mer aktiv næringslivspolitikk. Det ble mye ull med Odd Eriksen, og han var ikke sterk nok til å sette den røde fløy på plass, skriver redaktør Magne Lerø.

Dag Terje Andersen har alt – full tillit fra Jens Stoltenberg og de fleste som kan krype og gå i Ap, og ikke minst i LO. Han har en folkelig profil, humor og en god replikk. Som tidligere landbruksminister viste han at han kan styre et departement. Andersen har en praktisk, handlingsorientert tilnærming til politikken. Han mestrer også den politiske retorikken. Det er i den enden han må begynne når han over natten skal ta over ledelsen av et departement.

Samme dag som han ble utnevnt, fikk han sagt noen advarende ord om den sterke økningen i lederlønningene. Det var som forventet. Ingen hadde heller forventet at han skulle ha en mening om staten bør selge ut av eller kjøpe seg opp i SAS.

Til NTB sa Andersen at han ikke akter å drive næringspolitikk slik den forrige regjeringen gjorde, etter Doris Day-metoden: Det som skjer, det skjer. Han vil altså ikke la markedet råde, men varsler et sterkere statlig engasjement i forhold til næringslivet. Det er definitivt slutt med næringsnøytraliteten. Hva det betyr, er heller ikke så lett å få tak i. Børge Brende (H) har også tatt til orde for å droppe snakket om næringsnøytralitet. Han ser også behovet for at staten stimulerer til nyskaping, og ikke deler ut penger til bedrifter med bind for øynene. Det er visse bransjer, klynger, satsingsområder, eller hva vi nå kaller det, som i praksis blir favorisert. På dette området er det ikke sikkert den prinsipielle forskjellen er så stor mellom Høyre og Ap. Det er mer snakk om gradsforskjeller. Ap vil ha mer penger å dele ut, men de vil skattlegge næringslivet sterkere, blant annet for å få midler til å støtte de man vil satse på.

Dag Terje Andersen varsler ytterligere utsettelse av eierskapsmeldingen. Det er det ikke noe å si på. Han må få tid til å sette sitt eget preg på den. Det aner oss at det er en del runder å gå internt i Ap for å finne ut av hva slags nye verktøy man skal putte nedi Andersens verktøykasse.

Andersen varsler i en samtale med Aftenposten at det skal innføres en ny ervervslov som skal «fremme større samfunnsansvar ved den typen dramatiske omstillinger som vi så ved Union i Skien. Det spesielle var at virksomheten gikk med overskudd, og at eierne nektet å selge til andre. Når man vil avvikle lønnsom produksjon, er det for enkelt å avvikle».

Hva dette betyr, er heller ikke klart. Kan man legge ned hvis man går med 1000 kroner i overskudd? Hvem andre enn de som eier en bedrift skal vedta nedleggelse? Han har vel ikke tenkt at man skal søke departementet om godkjennelse for å avvikle dersom de ansatte mener bedriften en lønnsom?

Union i Skien var ikke lønnsom nok. Norske Skog skal jo kutte enda mer verden over. Det samme gjør de andre papirprodusentene. Så å si alle ved Union har fått ny jobb. Det er et stort behov for arbeidskraft i Vestfold. Nedleggelse av Union var en riktig beslutning. Jan Oksum hadde rett. Dag Terje Andersen tok feil.

Vi må for all del ikke få en ervervslov som politikerne forsøker å bruke for å hindre at denne typen nedleggelser skjer.

Vi får godta at Andersen fremmer et lovforslag om at de ansatte skal sikres lønn ut over tre måneder på visse vilkår dersom en bedrift nedlegges. Slike regler har man i andre land.

De rødgrønne har lovet en betydelig omlegging av næringslivspolitikken. Andersen går til verket med et ønske om en kursomlegging som merkes. Jan Bøhler og Gerd-Liv Valla har store forventninger til Andersen.

Vi er redd han kommer til å skuffe. Det er ikke mulig lenger å drive politikk slik Finn Lied, Haakon Lie, Jan Bøhler eller Hallgeir Langeland ønske seg.

Det vil imidlertid ikke føre til at de vil gyve løs på Andersen med kritikk. De vil nok heller tenke slik: Får ikke Andersen det til, er det ikke mulig.

Dagsavisens politiske redaktør, Arne Strand, vil nok svinge pisken over Andersen. Han er til og med begynt å bli bekymret for at den røde Kristin Halvorsen ikke lenger er til å stole på. Når hun legger fram statsbudsjettet fredag, må hun «vise at hun ikke bare er en flink finanspolitiker, men at hun fremdeles er en betydelig rødgrønn politiker», skriver Strand.

Hvem skulle tro at man er begynt å tenke at Kristin Halvorsen først og fremst er en flink finansminister?

Du skal bare se at det ender med at Dag Terje Andersen får på seg at han er en flink næringsminister, men at det er lite igjen av den rødgrønne politikken noen var overbevist om at han står for.