Grande Røys valser over tilsynet

Vi ser gode grunner til at Gilde og Prior går sammen. Det er et større problem at Konkurransetilsynet svekkes når de til stadighet blir overkjørt av regjeringen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det går bare noen måneder mellom hver gang fornyingsminister Heidi Grande Røys setter til side et vedtak i Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynets fagfolk kan argumentere så langt og lenge de vil. Grande Røys lar seg ikke overbevise. Konkurranse er et ord med dårlig klang i SV-ører. Det assosieres med en markestenkning som SV vil være fremmed for. Konkurransetilsynet hører gjerne til det som gode SV-ere er skeptiske til. Og når man så hvordan tilsynet opptrådte i striden rundt bokbransjen for et par år siden, kan man forstå det.

I virkeligheten har Konkurransetilsynet og SV en del felles interesser. Konkurransetilsynet skal sørge for at det er konkurranse i markedet. Det er i forbrukerne interesser. Det gir garantert billigere varer enn om en aktør har for stor markedsmakt. De som har grunn til å frykte konkurransetilsynet er de store kapitalistene (for å si det på SV-sk), de som vil kjøpe opp og fusjonere for å dominere markedet. De hater konkurranse. Og i SV har man selvsagt ikke noe imot at Konkurransetilsynet passer som en smed på at Tine og SAS Braathens, for eksempel, ikke misbruker sin markedsmakt.

Konkurransetilsynet skiller imidlertid ikke mellom statlige og private aktører. Det er her problemene oppstår. En aktør er en aktør. Aktører der staten eller landbrukets fellesorganisasjoner er tungt inne på eiersiden, opptrer på samme måte i markedet som private eiere. De må passe like nøye på. Tine er et godt eksempel på det.

I 2002 gjorde Konkurransetilsynet et vedtak om at Statskraft måtte selge Trondheim Energiverk for at de ikke skulle bli for dominerende i markedet på dette området. Dette vedtaket omgjorde Heidi Grande Røys. Hun tvilte på om prisene ville bli så mye høyere med eller uten Trondheim Energiverk. Hvis energiverket ble lagt ut for salg, kunne jo en privat aktør, eller en aktør hvor staten har liten innflytelse, overtatt det. Hun foretrakk Statskraft. Ikke verdens viktigste sak, men den forteller hvordan fornyingsministeren tenker.

De mest omtalte sakene handler om Gilde, Prior og Nordgården. Grande Røys sa ja til at Prior kunne kjøpe Nordgården. I gar sa hun ja til at Gilde og Prior kan fusjonere. Konkurransetilsynet har vært imot i begge tilfeller. De mener Gilde og Prior til sammen blir en for sterk markedsaktør og at de nå vil presse prisene oppover.

På kort sikt kan Konkurransetilsynet ha rett. Regjeringen har imidlertid kjøpt den langsiktige argumentasjonen Gilde og Prior har brakt til torgs for at de vil fusjonere. De ser for seg en sterkere konkurranse fra store internasjonale aktører. For å møte denne, må det effektiviseres og de må bli større. Det tror vi er rett. Vi trenger en stor og sterk produsent av landbruksprodukter.

Det nye selskapet, Nortura, vil omsette for rundt 15 milliarder i året, ha en årsproduksjon på over 200 000 tonn slakt og 30 000 tonn egg. Totalt vil de ha 7000 ansatte. En fusjonsgevinst på 130 millioner kroner vil tas ut i løpet av tre år.

Vi har merket oss at administrerende direktør Dag Henning Reksnes i Kjøttbransjens Landsforbund ikke er imot at Gilde og Prior fusjonerer, men at de samtidig får beholde sin posisjon som markedsregulator. Dette må regjeringen se nærmere på.
Når fornyingsministeren til stadighet overprøver Konkurransetilsynet, bidrar dette til å svekke legitimiteten og den faglige stillingen til Konkurransetilsynet som tilsynsorgan. Einar Hope, tidligere konkurransedirektør, nå professor ved Norges Handelshøyskole, har pekt på at det er problematisk med departementet som klageorgan på områder hvor vi har sterke samvirkeselskaper eller statlig eierskap. Det spørs om det finnes alternativer.

Konkurransetilsynet har en lov de arbeider på basis av. Tolkning og anvendelse av lover og forskrifter skjer imidlertid ikke i et politisk tomrom. Både fornyingsministeren og Konkurransetilsynet avviser at det er en rød tråd i de sakene hvor tilsynet er blitt overprøvd. Om de setter seg sammen og diskuterer konkurransepolitikk, vil de nok tydeligere se den røde tråden. Det skader ikke om det for alvor synker inn over Konkurransetilsynet at det nå er Heidi Grande Røys og og ikke Viktor Norman som bestemmer til slutt