Kristin Halvorsens budsjettseier

Regjeringen har lagt fram et budsjett som kan bringe de rødgrønne på offensiven, selv om de fortjener pepper for å nedprioritere forskning og høyere utdanning, skriver redaktør Magne Lerø.

SV-leder Kristin Halvorsen viste fra første stund av at hun mestrer finansministerrollen til fulle. Fredag kunne hun legge fram et budsjettet som kan bringe de rødgrønne på offensiven. Kritikken fra opposisjoner ble mildere enn vi kunne forvente. LO er fornøyd. De gamle radikalerne, med Reiulf Steen i Ap og i SV Berge Furre i spissen, mener budsjettet er et godt steg i riktig retning. Politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand – som ikke sparer på kruttet når han er uenig med regjeringen – gir terningkast fem. Redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, kaller kritikken mot budsjettet for en mild bris. Dagens Næringsliv klager riktignok over at Kristin Halvorsen bruker for mye oljepenger og satser for sterkt på offentlig sektor. Men hun bruker ikke mer enn det handlingsregelen tilsier. Regjeringen har tidligere brukt mer enn handlingsregelen foreskriver. Det kan forsvares i dårlige tider, men ikke i de gode tidene vi opplever nå, mener en del økonomer.

Skatteskjerpelsene er ikke verre enn at vi tåler det. Den offentlige pengebruken er ikke så stor at det fører til en vesentlig renteøkning. De rødgrønne har funnet plass for skikkelig satsing på kommunene, vei, jernbane, miljø og barnehager. Om budsjettet innebærer en ny retning, er ikke godt å si. Det er bred politisk enighet om flere av de prioriteringer regjeringen har fortett i budsjettet.

Det mest overraskende er at forskning og høyere utdanning blir nedprioritert. Det er grenser for hvor mye et departement kan få av ekstra midler. Øystein Djupedal har måttet bruke det meste av de ekstra milliardene han har kjempet til seg på barnehager. Regjeringen satser alt på å klare å nå målet om full barnehagedekning i alle fall i 2008. Det blir atskillig mer oppstyr dersom dette målet ikke blir nådd, enn om det blir en milliard eller to mindre til forskning og høyere utdanning. I alle fall i denne omgang.

Djupedal håper han kan øke forskningsbevilgningene neste år. Det kan jo være han klarer det. Derfor er det for tidlig å trekke den konklusjonen at denne regjeringen ikke vil satse på forskning og høyere utdanning.

Regjeringen øker prisen for en barnehageplass med 80 kroner. Dette «lille løftebruddet» kan nok foreldrene tilgi dersom det faktisk blir full barnehagedekning.

Det er mer oppsiktsvekkende at man ikke har funnet plass til økte bevilgninger til helseforetakene. Det meste av den økte bevilgningen på rundt 2 milliarder går med til å dekke økte pensjonskostnader. Opptrapping av psykiatrien på rundt 700 millioner er reell.

Helseforetakene har et akkumulert underskudd på 7 milliarder. Driften går med rundt en million i minus hvert år. Det strammes inn over hele linjen, men det er lite som tyder på at innstramningene får så stor effekt at sykehusene klarer å holde budsjettene. Skal det strammes inn, må man gå løs på lokalsykehusstrukturen. Det skal man ikke gjøre, sies det i Soria Moria-erklæringen. Helseminister Sylvia Brustad er imidlertid i gang med å skaffe seg større handlingsrom ved å si at lokalsykehusene primært skal være til for eldre og kronisk syke. Hvis man kan redusere kirurgi og øyeblikkelig hjelp-aktivitetene ved sykehusene, er det penger å spare. Det blir nok mange livlige sykehusdebatter i tiden fremover.

Vi har merket oss at Dagfinn Høybråten har gitt ros til regjeringen for det budsjettet de har lagt fram, og selvsagt en del ris. Det aner oss at Jens Stoltenberg vil være imøtekommende dersom Dagfinn Høybråten kommer med gode forslag til endringer. Han vil gjerne at KrF skal velge å gi sin støtte til de rødgrønne, fremfor å gå i kompaniskap med Høyre og Frp.