Det er nødvendig at Trond Giske sier klart fra at Nobels Fredssenter er fullstendig på villspor ledelsesmessig og økonomisk. Skal de klare seg videre, må det mer kremmersjel inn i ledelsen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er sjelden en statsråd gir folk som kommer og ber om mer penger til et viktig formål kritikk så ørene flagrer. De skjedde i går da Nobel Fredssenter med Geir Lundestad og Bente Erichsen i spissen møtte kulturminister Trond Giske. Giske kalte økonomistyringen ved senteret en skandale og påsto at de to står i fare for å sette Norges renommé som fredsprisutdeler i vanry. Han sa nesten i klartekst at de to burde trekke seg.

– Jeg trekker meg ikke, sier Erichsen til Dagbladet i dag. Hun sier hun er forundret over Giskes aggresjonsnivå.

Nobels Fredssenter er en stiftelse. Staten oppnevner ikke noen styrerepresentanter. Giske har altså ikke noen å skifte ut. Han har imidlertid makten over pengene. Giske har satt av 17 millioner til Fredssenteret på neste års budsjett. De trenger imidlertid 30 millioner for å kunne drive videre på dagens nivå. De har brukt opp de 85 millionene de fikk blant annet fra Norsk Hydro, DnB Nor og Telenor.65 millioner ble etter planen brukt til etablering.

Det har vært flere møter mellom den forrige kulturministeren, Valgerd Svarstad Haugland, og Trond Giske om støtte til senteret. Fra statens side er det gjentatte ganger blitt understreket at senteret ikke kunne regne med en nevneverdig økning i bevilgningen til senteret.

Ledelsen ved senteret har kjørt på etter de opprinnelige planene. Her har inntektene blitt lavere enn de hadde regnet med, men ambisjonene og kvaliteten, og dermed kostnadene, har ligget på et høyt nivå.

– Staten har slett ikke betalt mye for Nobels Fredssenter, sier Lundestad som for øvrig er direktør for Nobelkomiteen. Erichsen sier det burde være en statlig oppgave å drive et fredssenter i et land som markedsført seg som en fredsnasjon.

Det kan de gjerne mene, men de som andre må forholde seg til de bevilgninger de får. Det virker som om de har spekulert i å bringe senteret i en krise for på den måten å tvinge staten til å stille opp med mer penger. Det vil ikke ta seg ut om det ble hengt opp en plakat på døren med teksten «stengt på grunn av pengemangel». Det ville blitt nyhet verden over.

Det svir ekstra hardt når en kulturminister nærmest ber de to lederne trekke seg. Det spørs om han her gikk han over streken. Men hvis det er slik at Giske faktisk ikke har tillit til de to, må kan han ikke brenne inne med det. Han vil selv bli viklet inn i problemer dersom han ikke tydelig markerer at staten ikke kan gi 17 millioner i støtte til en virksomhet som ikke har snøring når det gjelder økonomistyring. Det er på sin plass at Giske markerer at det Lundestad og Eriksen har levert så langt står til stryk i ledelse.

Geir Lundestad mener Trond Giske driver et spillfekteri. Det gjør han ikke. Giske opptrer som en minister bør gjøre i en slik situasjon. Vi kan ikke se at han har spesiell baktanker

Senteret har i dag 25 ansatte. I dag må Bente Erichsen og Geir Lundestad gå i gang med oppsigelser. De kan bli møtte med like sviende kritikk fra de ansatte som de fikk fra Trond Giske.

For Geir Lundestad er det trist at det skulle ende slik. Uten han hadde dette senteret ikke blitt til. Det er han som har utnyttet sine kontanter og posisjon til å skaffe finansiering. Han er utvilsomt en ressurs for hele miljøet rundt senteret.

Norsk Fredssenter er en stiftelse. Når stiftelsen bruker opp alle pengene sine, er det krise på gang. En stiftelse har nemlig ikke eiere som kan stille opp. De kan bare håpe på gaver og støtte. Bente Erichsen sier hun akter å legge fram en plan for hvordan senteret kan drives på sparebluss og overleve. Det må nok til. Mye tyder på at det blir en risikosport å sitte i styre og stell for Fredssenteret fremover.

Nå er nå en gang senteret etablert. Det har hatt 130 000 besøkende og ser ut til å ha livet rett, men på at annet nivå enn i dag. For å få til en sunn økonomi må driften legges kraftig om. Det er nødvendig at ledelsen prioriterer å skaffe inntekter og leverer den typen «kunnskap og opplevelser» som folk ønsker seg i enda større grad.

Senteret må sannsynligvis få tilført mer kremmersjel i ledelsen. Det kan godt være at staten må sterkere inn for å redde senteret. Hvis det skal skje, må nok de som i dag har ansvaret trekke seg tilbake. Eller så klarer Geir Lundestad på trylle fram noen flere millioner slik at han klarer seg med de 17 Giske vil gi ham.